Majoritetseier flytter driften til et nytt selskap – hva gjør jeg?

Når majoritetseier tapper selskapet, og når det bare er restrukturering

Det er ikke ulovlig å starte et nytt selskap ved siden av et eksisterende, og det er heller ikke ulovlig at en eier med kontroll tar beslutninger den andre eieren misliker. Grensen går ved om beslutningene tjener selskapets interesse, eller om de i realiteten flytter verdi ut av selskapet til fordel for majoritetseieren personlig, på minoritetens og selskapets bekostning. Blir kunder, ansatte, kontrakter eller andre driftsmidler gradvis overført til et selskap majoritetseieren kontrollerer alene, uten at det opprinnelige selskapet får noe tilsvarende igjen, peker det mot at dette handler om noe annet enn ordinær forretningsdrift. Aksjeloven forbyr uttrykkelig at generalforsamlingen, styret eller daglig leder treffer beslutninger som er egnet til å gi enkelte aksjeeiere en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning, og dette er kjernen i det en tappingssak faktisk handler om.

Erstatningskravet ligger hos selskapet, ikke bare hos deg

Skaden ved tapping rammer i første rekke selskapet selv, som mister verdiene, ikke deg direkte som eier. Det betyr at det primære kravet er et erstatningskrav på selskapets vegne, rettet mot majoritetseieren og eventuelt de styremedlemmene eller den daglige lederen som har medvirket til overføringene i strid med sine plikter etter aksjelovens regler om styreansvar. Som minoritetsaksjonær har du verktøy for å reise et slikt krav selv når styret, som normalt ville handlet på selskapets vegne, er kontrollert av den samme personen kravet retter seg mot. Foreligger det allerede uklarhet om omfanget av det som er flyttet ut, kan granskning være riktig første steg for å få kartlagt de faktiske forholdene før erstatningskravet formuleres i detalj.

Midlertidig forføyning stanser klokken før verdiene er borte

Et erstatningskrav som kommer etter at alt av verdi allerede er flyttet ut og det opprinnelige selskapet er tømt, hjelper lite hvis det ikke er noe igjen å hente pengene fra. Der overføringen fortsatt pågår, eller der du har grunn til å tro at mer er på vei ut, kan du be retten om en midlertidig forføyning, en rask beslutning som stanser den videre overføringen inntil saken er endelig avgjort. Terskelen for å få en slik forføyning krever at du sannsynliggjør både at kravet ditt trolig er velbegrunnet og at det er en reell fare for at rettighetene dine forspilles om du må vente på en ordinær rettssak. Jo raskere du handler etter at du oppdager hva som skjer, desto større er sjansen for at det faktisk er noe igjen å sikre.

Slik oppdaget Abena hva som skjedde

Abena eide en tredjedel av et lite bygg- og anleggsfirma sammen med to andre, hvorav den ene satt som styreleder og daglig leder med klart flertall på eiersiden. Over et par måneder la Abena merke til at flere av de faste oppdragsgiverne plutselig fakturerte et nytt selskap med et navn hun ikke kjente igjen, registrert med samme adresse som det opprinnelige firmaet. Da hun undersøkte videre, viste det seg at flere ansatte hadde fått nye arbeidskontrakter i det nye selskapet, mens det gamle sto igjen med gjelden og stadig færre aktive oppdrag. Abena tok umiddelbart kontakt med en advokat for å kartlegge hva som faktisk hadde skjedd og hvilke skritt som var mulig å ta før mer forsvant.

Det som følger her er generell informasjon om hvordan slike saker som regel håndteres, og en sak som denne, med reell mistanke om at verdier bevisst er flyttet ut av selskapet, bør vurderes konkret av noen med innsyn i regnskapet, kontraktene og korrespondansen i akkurat din sak, ikke løses ut fra generelle beskrivelser alene.

Når dette også er straffbart, og hva det betyr for deg

Ved siden av det selskapsrettslige sporet kan grov tapping av et selskap også rammes som straffbar utroskap, dersom noen med tillit til å forvalte andres økonomiske interesser bevisst handler i strid med den tilliten til skade for selskapet. Det er politiet og påtalemyndigheten, ikke deg som minoritetseier, som eventuelt forfølger den strafferettslige siden, og en anmeldelse er noe annet enn og kommer i tillegg til det sivile erstatningskravet du selv kan reise. De færreste går denne veien parallelt fra dag én. De fleste starter med å sikre bevis, vurdere en midlertidig forføyning, og bygge det sivile kravet, mens spørsmålet om anmeldelse vurderes underveis sammen med advokaten.

Bevisene du bør begynne å samle med en gang

Skjermbilder av nettsider og fakturaer fra det nye selskapet, oversikt over hvilke ansatte som har byttet arbeidsgiver og når, korrespondanse der kunder er varslet om et «nytt navn på samme tjeneste», og uttrekk fra regnskapet som viser fallende omsetning i det opprinnelige selskapet parallelt med at det nye vokser, er alt sammen materiale som bygger opp under en sak, enten den ender som en midlertidig forføyning, et erstatningskrav, eller begge deler. Vent ikke med å samle dette til du har bestemt deg for hvilken vei du vil gå videre, siden mye av det forsvinner eller blir vanskeligere å dokumentere jo lenger tid som går.

Kort oppsummert

• Når majoritetseier tapper selskapet ved å flytte verdier til et selskap vedkommende kontrollerer, kan det rammes av aksjelovens forbud mot myndighetsmisbruk.
• Erstatningskravet ligger primært hos selskapet selv, og du kan som minoritetsaksjonær reise det på selskapets vegne når styret ikke gjør det.
• En midlertidig forføyning kan stanse videre overføring av verdier mens saken er under behandling, og bør vurderes raskt etter at du oppdager forholdet.
• Grov tapping kan i tillegg være straffbart som utroskap, som en sak politiet forfølger separat fra det sivile kravet.
• Jo tidligere du dokumenterer det du ser og søker bistand, desto større er sjansen for at det faktisk er verdier igjen å sikre.