Har mindreårige barn krav på ekstra arv til livsopphold og utdanning?

Hva loven gir barn som ble forsørget

Barn av arvelateren som arvelateren fortsatt forsørget da han eller hun døde, har rett til en sum av boet til å sikre livsopphold og utdanning mv. dersom dette er rimelig etter forholdene (arveloven § 56). Retten kommer i tillegg til arven barnet ellers har krav på, og er ment som en ekstra sikkerhet for barn som mister en forsørger.

Bestemmelsen bruker ordet «barn», ikke «mindreårige». Det som teller, er at arvelateren fortsatt forsørget barnet da han eller hun døde. Etter ordlyden kan bestemmelsen derfor også gjelde et eldre barn som arvelateren fortsatt forsørget, for eksempel under utdanning. Gråsonen avgjøres etter forholdene i hvert tilfelle.

Retten gjelder «barn av arvelateren». Stebarn og andre barn arvelateren har forsørget uten å være forelder, er ikke nevnt.

Retten gjelder uavhengig av om arvelateren har skrevet testament. Uten testament tas summen først, og resten fordeles som vanlig arv. Barnet eller den som handler for det, bør kunne vise hva arvelateren faktisk bidro med, for eksempel faste utgifter til bolig, mat og skolegang.

Hva «livsopphold og utdanning» dekker

Loven sier «livsopphold og utdanning mv.» og lister ikke opp nærmere hva som dekkes. Det naturlige er å tenke på dagligdagse utgifter som bolig, mat og klær, og på kostnader til skole og utdanning.

Kravet er at summen er rimelig etter forholdene. Det er naturlig å se på barnets alder, hva barnet ellers får i arv, hvor mye arvelateren faktisk bidro med og hvor stort boet er. Loven setter ingen øvre eller nedre grense.

Retten kan ikke fjernes i testament

Arvelateren kan ikke bruke testament til å stenge barnet ute fra denne retten. Reglene om særeie, begrenset råderett og videre arv (§§ 52 til 55) gjelder derimot tilsvarende. Arvelateren kan altså bestemme hvordan pengene skal forvaltes, men ikke at barnet ikke skal få noe.

Retten skal oppfylles i boet før annen arv. Summen skal altså tas av det som er igjen før arven fordeles. Pliktdelen kan brukes bare så langt midlene i boet ellers ikke strekker til. Pengene tas altså først av den delen som ellers ville gått til andre arvinger.

Hvem som har nytte av regelen, og hvem som ikke har det

Er barnet eneste arving, spiller regelen liten rolle. Barnet får hele boet uansett, og arven dekker som regel behovet. Regelen får betydning når testamentet gir mesteparten til andre, eller når flere arvinger skal dele, slik at barnets del blir for liten til å dekke utgiftene.

Retten er også noe annet enn erstatning for forsørgertap og pensjoner fra folketrygden. De ordningene følger egne regler. Retten i arveloven § 56 gjelder summen som tas fra boet.

Når boet er lite

Er boet lite, strekker ikke midlene til både pliktdel og ekstrasum. Loven tillater da at retten oppfylles i pliktdelen så langt midlene i boet ellers ikke strekker til. Rekkefølgen er: først tas sum til livsopphold og utdanning av det som ligger utenfor pliktdelen, og først deretter av pliktdelen.

Barnet kan ikke få mer enn boet rekker til.

Hvem avgjør beløpet

Loven sier ikke hvem som fastsetter summen. I praksis avtales den som en del av skiftet, mellom arvingene og den som handler på barnets vegne. Blir de uenige, kan tvisten ende i tingretten.

Kravet bør tas opp i skiftet før arven er delt ut. Hvordan pliktdelen regnes ut, er forklart i artikkelen om pliktdelsarv i praksis.

Kort oppsummert

• Barn som arvelateren fortsatt forsørget, har rett til en sum av boet til livsopphold og utdanning hvis det er rimelig.
• Retten gjelder «barn», ikke bare mindreårige. Det som teller, er forsørgelsen.
• Loven oppgir ikke noe beløp. Det avgjøres etter hva som er rimelig.
• Testament kan ikke begrense retten, men kan bestemme hvordan pengene forvaltes.
• Summen tas først fra det som ellers ville gått til andre arvinger, og fra pliktdelen bare hvis boet ikke strekker til.