På denne siden
På denne siden
Arv og testament

Kan et mindreårig barn gi avkall på arv?

4 min lesetid|vergemalsloven · Arveloven
Kort svar

Et mindreårig barn kan ikke selv gi avkall på arv, for en mindreårig kan ikke foreta rettslige handlinger på egen hånd. Vergene, vanligvis foreldrene, kan gi avkall på vegne av barnet, men trenger samtykke fra statsforvalteren. Samtykke trengs ikke hvis arven har ubetydelig verdi. Loven nevner ikke barnets beste som eget vilkår, men vergen skal ivareta barnets interesser, og vergen kan være inhabil hvis noen nær vergen tjener på avkallet.

Bygger på§ 42§ 34vergemalsloven§ 74Arveloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Kan en mindreårig gi avkall på arv?

En arving kan helt eller delvis gi avkall på arv, både arv som ennå ikke er falt og arv etter et dødsfall som allerede har skjedd. Det følger av arveloven § 74. For barn under 18 år er det en hindring at en mindreårig ikke kan foreta rettslige handlinger eller råde over egne midler, med mindre noe annet er bestemt (vergemålsloven § 9). Et avkall er en slik rettslig handling, og barnet kan derfor ikke gjøre det alene, uansett hvor modent det er.

Det er vergen som handler for barnet i økonomiske forhold (§ 17). Vergen er vanligvis den eller de som har foreldreansvar (§ 16). Skal begge foreldre handle, må de gjøre det sammen (§ 18).

Hvorfor trengs statsforvalterens samtykke?

Vergemålsloven § 42 sier at vergen skal ha statsforvalterens samtykke til å avslå en gave eller gi avkall på arv på vegne av den som er under vergemål, med mindre gaven eller arven må anses å ha en ubetydelig verdi. Regelen er et vern mot at barnet gir fra seg verdier uten at noen utenfor familien har sett på saken. Loven sier ikke hva som er «ubetydelig», så det avgjøres konkret. Er du i tvil, bør du legge saken frem for statsforvalteren i stedet for å anta at den faller under unntaket.

Selve avkallet er ikke et vedtak om hva barnet «bør» gjøre. Det er derimot en disposisjon som kan få varige følger, og derfor gjelder de generelle kravene til vergen. Vergen skal innenfor sitt mandat ivareta barnets interesser (§ 31), og skal høre barnet før avgjørelser tas når barnet er over 7 år (§ 17). Statsforvalteren vil se på om avkallet er forenlig med barnets interesser. Loven har ingen liste over hvilke grunner som godtas, og du kan ikke regne med at det gis samtykke bare fordi foreldrene ønsker det.

Hva skjer med arven når barnet gir avkall?

Arv som det er gitt avkall på, fordeles som om arvingen var død før arvelateren (§ 74). Barnets egne etterkommere, hvis det har noen, trer i barnets sted. Mindreårige har sjelden barn, så andelen går som regel til de andre arvingene, enten etter loven eller etter testamentet.

Det er derfor avkall på vegne av et barn ofte er sensitivt. Hvis foreldrene selv eller noen nær dem blir bedre stilt av at barnet gir fra seg arven, kan vergen være inhabil. Vergen er inhabil når vergen eller noen som står vergen nær har en interesse som strider mot barnets interesser, og vergens ektefelle, samboer, barn, foreldre og søsken regnes alltid som nærstående (§ 34). Da kan statsforvalteren i stedet oppnevne en midlertidig verge for saken (§ 16).

Må barnet selv samtykke?

Loven krever ikke at barnet samtykker i avkall på arv, slik den gjør for gaver fra barnet til andre når barnet er over 15 år (§ 41). Barnet skal likevel høres, og barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet (§ 17). Er barnet uenig med vergen, kan det ta saken til statsforvalteren.

Er det nødvendig å gi avkall på arv med gjeld?

Mange tenker at et barn må gi avkall for å slippe gjeld. Det er ofte unødvendig. Er alle arvingene mindreårige, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg ansvaret for avdødes forpliktelser, og arvingene hefter da bare inntil verdien av sin arv (arveloven § 116). Barnet kan altså ikke få et betalingskrav ut over det det arver. Er også en myndig arving med på skiftet og har påtatt seg ansvaret, gjelder det ansvaret for den myndige arvingen, ikke for barnet. Se også artikkelen om avslag på arv og kreditorer.

Et eksempel: Magnus er 13 år og arving etter faren sammen med lillesøsteren på 10. Foreldrene var skilt, og moren Leila er verge. Faren døde med mer gjeld enn verdier: boets eiendeler er 180 000 kroner, gjelden 310 000 kroner. Leila vil gi avkall på Magnus' arv for å holde ham utenfor. Siden begge arvingene er mindreårige, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg ansvaret. Magnus hefter bare inntil verdien av sin arv, og den er null. Avkall er derfor ikke nødvendig for å beskytte ham, og Leila slipper å søke statsforvalteren om samtykke.

Kan avkallet angres?

Arveloven § 74 sier ikke at et avkall kan tas tilbake. Vergen bør derfor regne avkallet som endelig og vurdere det nøye før samtykke søkes. Se artikkelen om å angre et arveavkall.

Kort oppsummert

  • Et mindreårig barn kan ikke selv gi avkall på arv. Vergen gjør det på barnets vegne.
  • Vergen trenger statsforvalterens samtykke, med mindre arven har ubetydelig verdi (vergemålsloven § 42).
  • Avkallet gjør at arven fordeles som om barnet var død før arvelateren (arveloven § 74).
  • En verge kan være inhabil hvis noen nær vergen tjener på avkallet (§ 34).
  • Er boet gjeldstynget, hefter et mindreårig barn bare inntil verdien av arven, så avkall er ofte unødvendig.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak