Avslag på arv for å skjerme mot kreditorene – går det?

Mai arver 900 000 kroner mens namsmannen venter i kulissene

Mai gikk konkurs med et enkeltpersonforetak for tre år siden og sitter fortsatt med om lag 600 000 kroner i restgjeld til flere kreditorer, deriblant Skatteetaten. Da faren hennes døde i vår, viste det seg at hun etter loven har krav på rundt 900 000 kroner i arv. Mai frykter at pengene bare vil forsvinne rett inn i namsmannens utleggstrekk, altså at namsmannen trekker beløpet direkte fra det hun mottar, uten at hun sitter igjen med noe selv. Hun lurer derfor på om hun kan avslå arven, slik at den heller går til hennes to barn. Skatteetaten har allerede sendt varsel om utleggstrekk i lønnen hennes for en del av restgjelden, og Mai er redd for at arven bare blir enda en post namsmannen kan legge hånden på før hun i det hele tatt rekker å bruke den til noe selv.

Retten til å avslå arv er personlig, ikke noe kreditorene styrer

Etter arveloven § 74 kan en arving avslå arv, både falt og fremtidig, og det er en rett som ligger hos Mai personlig. Kreditorer kan i utgangspunktet ikke kreve at hun tar imot en arv hun ikke ønsker, på samme måte som de ikke kan tvinge henne til å akseptere en gave eller signere en avtale hun ikke vil inngå. Avslår hun arven riktig og i tide, går den videre til barna hennes direkte fra dødsboet, uten at pengene noen gang blir en del av Mais formue som namsmannen kan ta beslag i.

Tidspunktet for avslaget er det som avgjør om det holder

Skal avslaget stå seg, må det gis før Mai har gjort noe som viser at hun har akseptert arven, for eksempel tatt ut penger fra en arvekonto, brukt eiendeler fra boet som sine egne, eller på annen måte opptrådt som eier. Har hun alt tatt imot noe av arven, eller latt lang tid gå uten å si fra om at hun avstår, kan et senere avslag komme for sent til å virke etter hensikten. Mai bør derfor melde fra om avslaget skriftlig til boet så snart som mulig etter dødsfallet, før noe av arven i praksis er kommet i hennes besittelse. Har hun allerede fått overført noe av pengene til egen konto før hun bestemmer seg, blir bildet straks mer komplisert, og hun bør i så fall avklare med boet umiddelbart hvordan overføringen kan reverseres før avslaget formaliseres.

Grensen mot å omgå en konkret, kjent kreditorforfølgning

Er avslaget en reell disposisjon, gitt fordi Mai genuint ønsker at barna skal arve i stedet for henne, står det seg normalt fint selv om hun har gjeld. Situasjonen kan bli mer usikker dersom avslaget fremstår som tydelig tilpasset et konkret utleggsforsøk som allerede er i gang, for eksempel rett før en planlagt utleggsforretning namsmannen har varslet. I slike grensetilfeller kan kreditorene i ytterste konsekvens forsøke å angripe disposisjonen etter reglene om omstøtelse, men terskelen for det ligger høyt, og vanlige avslag av denne typen rammes normalt ikke. Mai har ikke mottatt noe konkret utleggsvarsel knyttet direkte til denne arven fra faren, bare det løpende trekket i lønnen, noe som taler for at et avslag her fremstår som en ordinær disposisjon og ikke som et forsøk på å omgå en spesifikk, forestående inndrivelse.

Hva Mai bør gjøre, og hvorfor dette ikke er en skattesak

Mai bør kontakte boet umiddelbart og be om å få avslaget dokumentert skriftlig, gjerne med bistand fra en advokat som kan sikre at formuleringen er tydelig nok til å stå seg overfor både de andre arvingene og eventuelle kreditorer senere. Er barna hennes mindreårige, må Statsforvalteren involveres i forvaltningen av det de arver, siden barn ikke uten videre kan disponere store beløp selv. Dette handler for øvrig ikke om skatteplanlegging, siden Norge ikke lenger har arveavgift, men om hvem som reelt sett skal sitte igjen med farens penger: Mai med gjelden hengende over seg, eller barna hennes uten den belastningen. Vurderer Mai i stedet å avslå arven av andre grunner enn gjelden, for eksempel for å la barna arve rett fra besteforeldrene, gjelder de samme reglene om generasjonshopp uavhengig av motivet bak.

Kort oppsummert

• Du kan avslå arv gjeld kreditorer ellers ville tatt beslag i, og arven går da videre til dine egne barn i ditt sted.
• Etter arveloven § 74 er retten til å avslå arv personlig, og kreditorer kan som hovedregel ikke tvinge deg til å akseptere arven i stedet.
• Avslaget må gis før du har opptrådt som om du godtok arven, meld derfor fra skriftlig til boet så snart som mulig.
• Et avslag tett opp mot en konkret, varslet utleggsforretning kan i ytterste konsekvens angripes av kreditorene gjennom reglene om omstøtelse.
• Arver mindreårige barn isteden, må Statsforvalteren inn i bildet, og saken har ingenting med skatteplanlegging å gjøre siden Norge ikke har arveavgift.