Er menn vernet mot kjønnsdiskriminering på samme måte som kvinner?

Menn er vernet mot kjønnsdiskriminering på lik linje

§ 6 forbyr diskriminering på grunn av kjønn. Bestemmelsen sier ikke at bare ett kjønn er vernet. Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn og de andre grunnlagene, og menn har samme vern som kvinner.

Både direkte og indirekte forskjellsbehandling er forbudt. § 7 gjelder når en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. § 8 gjelder en tilsynelatende nøytral regel eller praksis som stiller noen dårligere enn andre. Begge kan ramme menn.

Loven forbyr også trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering (§ 13), og det er forbudt å gjengjelde mot dem som klager (§ 14).

Hvor loven gjelder for menn

Mange tror at diskrimineringsloven først og fremst er en kvinnelov. Forbudet i § 6 er likevel formulert som et forbud mot å forskjellsbehandle på grunn av kjønn, og det er behandlingen i den enkelte situasjonen som vurderes.

Loven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2). Du er vernet i arbeidslivet, men også som kunde, bruker av en tjeneste eller medlem i en forening.

I arbeidslivet er menn dekket på samme måte som kvinner: Å la være å ansette en søker fordi han er mann, eller gi ham lavere lønn enn en kvinne i lignende stilling, er diskriminering. Utenfor jobb kan det være snakk om avvisning ved inngangen til et sted, ulik pris på samme ytelse eller regler i en forening.

Lovens regler om graviditet, fødsel og permisjon har særlige bestemmelser. Permisjon ved fødsel eller adopsjon er et eget diskrimineringsgrunnlag i § 6, og det gjelder uavhengig av kjønn. En far som tar ut permisjon, er vernet på linje med en mor. Detaljene om rett til permisjon ligger i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven.

Hva er positiv særbehandling?

§ 11 tillater positiv særbehandling på grunn av kjønn og de andre grunnlagene. Tre vilkår må alle være oppfylt: Særbehandlingen må være egnet til å fremme lovens formål. Det må være et rimelig forhold mellom formålet og hvor inngripende tiltaket er for dem som stilles dårligere. Og særbehandlingen må opphøre når formålet er oppnådd.

Et eksempel er et tiltak som skal øke andelen av det underrepresenterte kjønnet i et fag eller et yrke. Slike tiltak kan favorisere kvinner, for eksempel i teknologifag, eller menn, for eksempel i barnehage eller sykepleie. Loven bruker de samme vilkårene i begge retninger.

Poenget med det tredje vilkåret er at tiltaket skal være midlertidig. Når en kvote eller et tilbud ikke lenger trengs for å nå målet, skal det avvikles.

Vanlig forskjellsbehandling som ikke er positiv særbehandling, må forsvares etter § 9: saklig formål, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Samtidig er det slik at selv om et tiltak er velment, er det ikke lovlig bare fordi det skal fremme likestilling. Vilkårene i § 11 må være oppfylt.

Slik får menn hjelp hvis de blir forskjellsbehandlet

Fremgangsmåten er den samme som for kvinner. Skriv ned hva som skjedde, hvem som sa det og når. Be om en skriftlig begrunnelse. Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, og klagen koster ikke noe. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid.

Likestillings- og diskrimineringsombudet gir veiledning til alle som tar kontakt, uavhengig av kjønn. Viser du til omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, må den ansvarlige sannsynliggjøre at det likevel ikke har skjedd (bevisbyrderegelen i § 37).

Kort oppsummert

• Menn er vernet mot kjønnsdiskriminering på samme måte som kvinner, fordi forbudet i § 6 gjelder kjønn og ikke bare ett kjønn.
• Direkte og indirekte forskjellsbehandling, trakassering og gjengjeldelse er forbudt for begge kjønn.
• Positiv særbehandling kan være lovlig etter § 11, men bare hvis den er egnet, rimelig og midlertidig.
• Menn kan klage til Diskrimineringsnemnda på samme vilkår som kvinner, og klagen er gratis.