Mekleren i rettsmekling: dommer eller ekstern mekler
Mekleren i rettsmekling kan være den forberedende dommeren i saken, en annen dommer ved domstolen eller en person fra domstolens utvalg av rettsmeklere. Retten kan med partenes samtykke oppnevne en mekler utenfor utvalget, og en slik mekler trenger ikke være jurist. Mekleren er underlagt de samme habilitetskravene som dommere. Er mekleren ikke dommer ved domstolen, får vedkommende godtgjøring fastsatt av retten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem kan være rettsmekler
Tvisteloven § 8-4 første ledd lister opp tre grupper som kan være rettsmekler uten videre.
- Den forberedende dommeren i saken, det vil si dommeren som har ansvar for å forberede saken til hovedforhandling.
- En av domstolens øvrige dommere.
- En person fra utvalg av rettsmeklere for domstolen.
I tillegg kan retten oppnevne en mekler utenfor utvalget, men bare med samtykke fra partene. Det samme gjelder en hjelper som skal bistå mekleren. Ingen part kan altså bli presset til en mekler utenfra.
Merk at loven ikke sier at mekleren «normalt» er dommer. Alle tre alternativene står side om side. Hvem som velges i praksis, avhenger av domstolen og saken.
Utvalget av rettsmeklere, hjelper og forskrifter
Hver domstol skal ha et utvalg av rettsmeklere, satt opp av domstollederen (§ 8-4 fjerde ledd). Domstoler kan ha felles utvalg, og Høyesterett er unntatt. Medlemmene bør samlet dekke den fagkunnskapen som trengs, og de skal ha nødvendig kompetanse som mekler.
Utvalgsreglene krever kompetanse som mekler, ikke at mekleren er jurist. En mekler fra utvalget er derfor ikke nødvendigvis jurist. Det kan være en ingeniør, en regnskapsfører eller en erfaren megler, for eksempel i en sak om byggefeil eller økonomi. Poenget er at mekleren skal kunne meklingens håndverk og helst kjenne feltet saken gjelder.
Med samtykke fra partene kan retten også oppnevne en hjelper for rettsmekleren. En hjelper kan for eksempel være en fagperson som kan bidra på sakens tema. Hjelperen har samme habilitetskrav som mekleren og får godtgjøring på samme måte, hvis hjelperen ikke er dommer ved domstolen.
Kongen kan gi forskrift om godtgjøring og om utvalg av rettsmeklere, blant annet om krav til kvalifikasjoner. Hva som står i forskriften, kan du spørre domstolen om.
Habilitet og skepsis til mekleren
Etter § 8-4 andre ledd gjelder samme habilitetskrav for rettsmeklere og hjelpere som for dommere. Mekleren må altså ikke ha tilknytning til saken eller partene som gir grunn til tvil om upartiskheten.
Mener du at mekleren er inhabil, kan du anke oppnevningen på dette grunnlaget. Si fra så fort du blir kjent med forholdet. Det er lettere å rette opp før meklingen er i gang.
Er det dommeren i saken som har meklet, gjelder også særreglene i § 8-7 om hvem som kan dømme hvis meklingen ikke fører fram.
Du kan si fra til retten hvis du mener at en foreslått mekler ikke passer. Er det inhabilitet, kan du anke oppnevningen. Er det snakk om en mekler utenfor utvalget, trenger retten ditt samtykke, og du kan si nei. Retten kan i så fall velge en mekler fra utvalget i stedet. Det som er viktig, er at du sier fra før meklingen er i gang, og at du sier hva som bekymrer deg, slik at retten kan vurdere det.
Vær også klar over at en mekler du ikke kjenner, ikke trenger å være mindre egnet. Utvalget er satt opp for å gi domstolen mekler med nødvendig kompetanse.
Hvem betaler mekleren
En mekler eller hjelper som ikke er dommer ved domstolen, skal ha godtgjøring som retten fastsetter (§ 8-4 tredje ledd). Godtgjøringen settes etter satsene for fri sakførsel, med mindre retten, partene og mekleren eller hjelperen blir enige om noe annet. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
Bestemmelsen sier ikke noe om hvem av partene som slutt bærer kostnaden. Vil du vite hva det kan koste deg, spør retten før dere avtaler en mekler utenfor utvalget. Kostnadene ved rettsmekling er også et av momentene retten vurderer når den avgjør om rettsmekling skal brukes (§ 8-3).
Gustav og tomtegrensen
Gustav Moen og Hilde Strand har havnet i retten om en tomtegrense. Saken er teknisk, med gamle kart og et gjerde som er flyttet. Retten foreslår rettsmekling og spør om partene vil ha en mekler fra utvalget. Utvalget har en landmåler som er trent i mekling.
Gustav synes det virker fornuftig. Hilde er skeptisk fordi hun ikke kjenner personen. Retten kan ikke oppnevne noen utenfor utvalget uten at begge samtykker, men den kan oppnevne en fra utvalget uten samtykke. Etter litt betenkningstid sier Hilde ja til landmåleren, som får godtgjøring fastsatt av retten.
Hvis den forberedende dommeren hadde vært mekler i stedet, ville det vært dommeren fra domstolen som ledet møtet, uten at godtgjøringsreglene i § 8-4 tredje ledd kommer til anvendelse.
Kort oppsummert
- Rettsmekler kan være forberedende dommer, en annen dommer ved domstolen eller en person fra utvalg av rettsmeklere (§ 8-4).
- En mekler utenfor utvalget kan bare oppnevnes med partenes samtykke og trenger ikke være jurist.
- Samme habilitetskrav som for dommere gjelder, og oppnevningen kan ankes ved inhabilitet.
- Mekler som ikke er dommer ved domstolen, får godtgjøring fastsatt av retten etter satsene for fri sakførsel, med mindre noe annet er avtalt.
- Dommer som har meklet, kan som hovedregel ikke dømme saken senere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.