Meglerens informasjon om budgivningen: dette skal du få skriftlig

Informasjonen du skal ha før budrunden

Det første kravet står i eiendomsmeglingsloven § 6-7. Megleren skal før handel sluttes gi kjøperen en skriftlig oppgave. Den skal blant annet inneholde fremgangsmåten ved budgivning og budgivers rettigheter og plikter. Oppgaven skal gis skriftlig og tydelig.

I praksis står dette i salgsoppgaven eller i et eget vedlegg til den. Det er ikke krav til hvordan dokumentet ser ut, men innholdet skal være slik at en vanlig kjøper forstår hvordan det går til å by: hvordan bud legges inn, hva som skjer når selgeren svarer, og hva det betyr at et bud er bindende.

Får du ikke slik informasjon, er det grunn til å be megleren om den før du legger inn bud.

Regler for budrunde og megler: hva som skal være skriftlig

Loven stiller flere skriftlighetskrav i eiendomsmeglingsloven § 6-8. De viktigste for deg som budgiver er disse:

• Megleren skal bare formidle bud, aksepter og avslag som er gitt skriftlig.
• Megleren skal innhente gyldig legitimasjon og signatur fra deg før budet formidles.
• Megleren skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor deg at budet er mottatt.
• Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig orientere budgivere og øvrige interessenter skriftlig om mottatte bud. Beskjeden skal vise budets størrelse, forbehold og akseptfrist.
• Megleren skal ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn forskriften tillater, og ikke bud med forbehold om at bud eller forbehold skal holdes skjult for andre.

Forskriften om eiendomsmegling fyller ut at «skriftlig» også omfatter elektroniske meldinger, når informasjonen er tilgjengelig også for ettertiden. Meglerforetaket skal oppbevare slike meldinger i samsvar med reglene om arkivering.

Hva du skal få etter budrunden

Når handelen er kommet i stand, skal kjøper og selger få kopi av budjournalen uten ugrunnet opphold. Megleren fører journalen fortløpende. Den skal vise når budet kom inn, hvem som la det inn, budets størrelse, eventuelle forbehold og når de faller bort, akseptfristen og tidspunktet for avslag eller aksept.

Er du budgiver som ikke fikk boligen, eller en budrunde avsluttes uten handel, kan du kreve kopi av budjournalen i anonymisert form. Da får du se tidspunkt, beløp og vilkår, men ikke navnene. Se også spørsmålet om innsyn i budjournalen.

Selgeren har i tillegg krav på skriftlig orientering fra megleren dersom budgivers finansiering ikke er kontrollert. Megleren skal kontrollere finansieringen før handel sluttes, og har han ikke gjort det, skal selgeren få vite hvorfor og hva det kan få å si.

Hva du kan gjøre hvis du ikke får det du skal ha

Ber du om informasjon og ikke får den, send en skriftlig henvendelse til megleren og vis til at du har krav på den. Ha tidspunkt og innhold i meldingene klart, slik at du kan vise hva du fikk og når.

Brudd på plikter ved budgivningen kan du ta opp med meglerforetaket, og deretter klage videre. Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr for brudd på § 6-7 og § 6-8. Har bruddet kostet deg penger, kan du undersøke om du har et erstatningskrav etter de vanlige reglene, men du må da kunne vise tapet og at det skyldes bruddet.

Du bør ikke legge inn bud før du har forstått reglene for budrunden. Et bud er bindende, og du kan ikke regne med å kunne trekke det senere.

Kort oppsummert

• Megleren skal før handel sluttes gi deg skriftlig informasjon om fremgangsmåten ved budgivning og budgivers rettigheter og plikter.
• Bud, aksepter og avslag skal formidles skriftlig, og megleren skal innhente legitimasjon og signatur.
• Du skal få skriftlig bekreftelse på at budet er mottatt, og skriftlig beskjed om mottatte bud, forbehold og akseptfrister.
• Etter handelen får kjøper og selger kopi av budjournalen, og andre budgivere kan kreve den i anonymisert form.
• Mangler informasjonen, kan du kreve den skriftlig og eventuelt klage.