Kan megleren ta betalt av både meg og kjøperen?
Nei. Etter eiendomsmeglingsloven kan megleren ikke ta imot inntekter eller andre fordeler fra andre enn oppdragsgiveren for å utføre oppdraget, og det kan heller ikke avtales at noen andre enn oppdragsgiveren skal betale vederlag eller utlegg. Selger du, er det du som betaler meglerens vederlag, og kjøperen skal ikke betale noe ekstra til megleren for selve meglingen. Kjøperen betaler derimot offentlige avgifter og sine egne kostnader.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Bare den som ga megleren oppdraget, skal betale
Når du selger, er det deg megleren jobber for etter oppdragsavtalen. Da er også du som betaler. Det følger av to regler som utfyller hverandre.
Eiendomsmeglingsloven § 5-4 sier at meglerforetak og personer med tilsvarende tilknytning ikke kan motta inntekter eller andre fordeler fra andre enn oppdragsgiveren for å utføre oppdraget. Det omfatter også fordeler fra tjenesteytere som brukes for å gjennomføre salget. Forbudet hindrer at megleren tjener penger på begge sider av bordet og dermed får en grunn til å tilpasse rådene sine etter hvem som betaler mest.
Paragraf 7-2 fjerde ledd rammer saken fra den andre siden. Det kan ikke avtales at andre enn oppdragsgiveren skal betale oppdragstakerens vederlag, og det gjelder også utlegg. En klausul i kjøpekontrakten om at kjøperen skal dekke selgerens meglerhonorar, er altså ikke noe partene lovlig kan avtale.
Til sist sier § 7-6 at vederlaget ikke kan deles med kjøper eller selger. Megleren kan dermed heller ikke betale deler av honoraret tilbake til noen av partene.
Hva kjøperen betaler, og hva som ikke er meglerens vederlag
At kjøperen ikke skal betale for selve meglingen, betyr ikke at kjøperen slipper alle kostnader. Han betaler for sitt eget kjøp. Det omfatter blant annet dokumentavgift til staten og gebyret for tinglysing av skjøtet. Megleren er pålagt å sørge for at disse avgiftene blir betalt, og han krever dem inn gjennom oppgjøret, men pengene går videre til staten.
Kjøperen kan også ha egne kostnader, for eksempel til lånetakst, gebyrer til banken eller en kjøpsmegler han selv har engasjert. En slik kjøpsmegler har en egen oppdragsavtale med kjøperen, og det er kjøperen som er oppdragsgiver og betaler. Det er en annen avtale enn selgerens oppdrag.
Poenget er at betalingen må høre til riktig oppdrag. Posten som dekker selgerens megler, hører hjemme på selgerens side av oppgjøret.
Penger megleren får fra andre enn partene
Forbudet i § 5-4 gjelder ikke bare penger fra kjøperen. Det gjelder alle «inntekter eller andre fordeler» som megleren får fra andre enn oppdragsgiveren i forbindelse med oppdraget. Har megleren avtale med en takstmann, en fotograf eller et boligselgerforsikringsselskap om provisjon eller rabatt for å bruke dem på ditt salg, er det en slik fordel.
Det betyr ikke at megleren ikke kan benytte tjenesteytere. Han kan bruke dem, og du kan bli belastet utlegget hvis det står i oppdragsavtalen. Poenget er at han ikke skal tjene noe på valget av tjenesteyter i tillegg til det han tar fra deg.
Samarbeid med banker er regulert for seg i forskriften om hva meglerforetaket kan drive av annen virksomhet, siden mange meglerforetak tilbyr hjelp med finansiering.
en postering som ikke skulle vært der
Bjørn og Selma Roth selger en enebolig for 3 600 000 kroner. Amir Nasser kjøper. Ved oppgjøret ligger det en oppstilling hos Amir med tre poster: dokumentavgift 90 000 kroner (2,5 prosent av salgssummen), tinglysingsgebyr og en post på 4 500 kroner som heter «megler, kontraktsutarbeidelse».
Amir ringer megleren. Han får høre at beløpet står der fordi megleren har brukt tid på å skrive kontrakten. Men det er Bjørn og Selma som er oppdragsgivere. Å skrive kontrakten er en del av jobben megleren er hyret inn for å gjøre for dem, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9, og kostnaden dekkes av selgernes vederlag. Er posten meglerens vederlag for oppdraget fra selgerne, kan den ikke belastes Amir, for etter § 7-2 fjerde ledd kan det ikke avtales at andre enn oppdragsgiveren betaler.
Amir bør be om posten fjernet og betale resten. Er den ikke fjernet, kan han reklamere skriftlig og klage til klageorganet. Bjørn og Selma, som får oppgjøret sitt fra salgssummen, bør se på sin egen oppstilling for å kontrollere at beløpet ikke også ligger som utlegg hos dem.
Hva du gjør hvis du ser noe som ligner
Du kan bruke tre spørsmål for å sjekke om en post er lovlig:
- Hvem er oppdragsgiver for det arbeidet posten gjelder?
- Står posten i oppdragsavtalen mellom megleren og den som skal betale?
- Går pengene til staten, til en tredjepart eller til megleren selv?
Er svaret at megleren selv tar betalt for oppdraget fra en som ikke er oppdragsgiver, er posten i strid med loven. Kontakt megleren skriftlig og be om forklaring. Får du ikke en tilfredsstillende forklaring, kan du klage. Har megleren i tillegg hatt en egeninteresse eller to roller som kolliderer, er det relevant for om du kan kreve vederlaget nedsatt; se kan megleren hjelpe begge parter.
Kort oppsummert
- Megleren kan ikke ta betalt av både selger og kjøper: bare oppdragsgiveren betaler for meglingen (§ 5-4 og § 7-2 fjerde ledd).
- Kjøperen kan ikke pålegges å dekke selgerens meglerhonorar eller utlegg.
- Kjøperen betaler dokumentavgift, tinglysingsgebyr og egne kostnader, men det er ikke meglerens vederlag.
- Megleren kan heller ikke ta imot fordeler fra tjenesteytere han bruker på oppdraget, og vederlaget kan ikke deles med partene.
- Ser du en post du tviler på, spør hvem som er oppdragsgiver, og klag skriftlig hvis den er feil.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.