Medvirkningsplikten forklart: hva arbeidsgiver kan forvente av deg
Medvirkningsplikten betyr at du som arbeidstaker har et eget ansvar for at arbeidsmiljøet blir trygt, selv om hovedansvaret ligger hos arbeidsgiveren. Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 skal du blant annet bruke påbudt verneutstyr, melde fra om farer, skader og trakassering, og bidra til oppfølgingsplan og dialogmøte når du er sykmeldt. Har du lederansvar, skal du i tillegg passe på sikkerheten til dem du leder. Bryter du medvirkningsplikten, kan arbeidsgiveren reagere som ved andre brudd på arbeidsavtalen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor loven gir arbeidstaker en medvirkningsplikt
Arbeidsmiljøloven legger det tyngste ansvaret på arbeidsgiveren. § 2-1 sier at arbeidsgiveren skal sørge for at loven blir fulgt. Men et arbeidsmiljø blir ikke trygt bare ved at ledelsen skriver rutiner. De ansatte er dem som ser feilene først, som bruker utstyret hver dag, og som vet hvor skoen trykker.
Derfor har loven en egen bestemmelse om hva arbeidsgiveren kan forvente av deg. Den står i arbeidsmiljøloven § 2-3 og kalles medvirkningsplikten.
Det betyr ikke at du blir ansvarlig for arbeidsgiverens feil. Mangler det verneutstyr, er det arbeidsgiverens brudd, ikke ditt. Medvirkningsplikten handler om din egen innsats innenfor de rammene arbeidsgiveren har lagt.
Den generelle plikten til å bidra i HMS-arbeidet
Første ledd i § 2-3 er bredt formulert. Du skal medvirke når virksomheten utformer, gjennomfører og følger opp det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Du skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet, og du skal aktivt bidra når arbeidsgiveren setter i verk tiltak for et godt og sikkert arbeidsmiljø.
I praksis kan det være å svare på en kartlegging av arbeidsmiljøet, møte på et vernerunde-møte når du blir bedt om det, eller følge en ny rutine for løfting av pasienter. Det er ikke nok å la være å motarbeide tiltakene. Ordet «aktivt» viser at loven forventer et bidrag.
Medvirkningsplikten arbeidstaker har punkt for punkt
Andre ledd lister opp konkrete plikter. Kort forklart skal du:
- bruke påbudt verneutstyr, være aktsom og ellers bidra til å hindre ulykker og helseskader (bokstav a)
- straks si fra til arbeidsgiver og verneombud om feil og mangler som kan gi fare for liv eller helse, når du ikke kan rette dem selv (bokstav b)
- avbryte arbeidet hvis du mener det ikke kan fortsette uten fare for liv eller helse (bokstav c)
- sørge for at arbeidsgiver eller verneombud får vite det når du blir kjent med trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen (bokstav d)
- melde fra til arbeidsgiver hvis du blir skadet i arbeidet eller får en sykdom du mener skyldes jobben (bokstav e)
- medvirke ved oppfølgingsplaner når du er helt eller delvis borte på grunn av sykdom, ulykke eller slitasje (bokstav f)
- møte i dialogmøte når arbeidsgiveren kaller inn (bokstav g)
- rette deg etter påbud fra Arbeidstilsynet (bokstav h)
Listen er ikke uttømmende. Den viser bare de viktigste tilfellene av den generelle plikten i første ledd.
Medvirkning ved sykefravær
Bokstav f og g er de pliktene flest møter i praksis. Når du er sykmeldt, skal arbeidsgiveren etter arbeidsmiljøloven § 4-6 lage en oppfølgingsplan sammen med deg senest når du har vært borte i fire uker, og kalle inn til dialogmøte senest innen sju uker hvis du er helt borte fra arbeidet.
Din plikt er å bidra. Det betyr å svare på henvendelser, si noe om hva du kan og ikke kan gjøre, og møte når du blir kalt inn. Du har ikke plikt til å fortelle hvilken diagnose du har. Det som er relevant, er arbeidsevnen din, ikke sykdommen.
Viktor og oppfølgingsplanen
Viktor (52) er bussjåfør og har vært sykmeldt i tre uker etter en kneoperasjon. Arbeidsgiveren sender ham et utkast til oppfølgingsplan og ber om et møte. Viktor svarer ikke på to e-poster. Han tenker at han er sykmeldt og derfor ikke trenger å forholde seg til jobben.
Det stemmer ikke. Sykmeldingen fritar ham fra å kjøre buss, men ikke fra å medvirke til planen. Etter en telefon fra lederen blir de enige om et kort videomøte. Viktor forteller at han kan sitte, men ikke trå på pedalene på flere uker. De blir enige om at han kan gjøre lettere kontorarbeid med ruteplanlegging tre dager i uka fra uke fem.
Hadde Viktor fortsatt å ignorere henvendelsene, kunne det fått følger. Arbeidsgiveren kan reagere på manglende medvirkning. Etter folketrygdloven § 8-8 faller også retten til sykepenger bort hvis du uten rimelig grunn lar være å medvirke til oppfølgingsplanen eller å delta i dialogmøter.
Ekstra plikter for deg som leder
Tredje ledd gjelder ansatte som har til oppgave å lede eller kontrollere andre. De skal passe på at sikkerhet og helse blir ivaretatt når arbeidsoppgavene i eget område planlegges og utføres. En skiftleder på et sagbruk må altså ikke bare bruke hørselvern selv. Han skal også følge med på at laget hans gjør det.
Hva som skjer hvis du ikke medvirker
Brudd på medvirkningsplikten er brudd på arbeidsavtalen. Arbeidsgiveren kan gi veiledning, advarsel og i alvorlige eller gjentatte tilfeller gå til oppsigelse. Bruker du bevisst ikke verneutstyr på en farlig arbeidsplass etter flere påminnelser, kan det være et grovt pliktbrudd. Arbeidsmiljøloven § 19-2 åpner også for bøter til arbeidstakere som uaktsomt bryter loven.
Kort oppsummert
- Medvirkningsplikten for arbeidstaker står i arbeidsmiljøloven § 2-3 og gjelder alle ansatte.
- Du skal bruke verneutstyr, melde fra om farer, skader og trakassering, og avbryte farlig arbeid.
- Ved sykefravær skal du bidra til oppfølgingsplan og møte i dialogmøte, men du trenger ikke oppgi diagnose.
- Ledere har et eget ansvar for sikkerheten til dem de leder.
- Brudd på plikten kan gi advarsel og i alvorlige tilfeller oppsigelse.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.