Mandat til sakkyndig i personskadesaker: slik skrives det

Hva et mandat er, og hvorfor det betyr mye

En sakkyndig lege svarer på de spørsmålene som står i mandatet. Spørsmål som ikke stilles, blir ofte ikke besvart. Et spørsmål som er formulert skjevt, kan gi et skjevt svar. Derfor er mandatet like viktig som valget av lege.

I personskadesaker utenfor retten blir du og forsikringsselskapet ofte enige om både lege og mandat. Mange bruker et standardmandat som utgangspunkt. Det bygger på forslag fra et offentlig utvalg om forsikringsselskapenes bruk av helseopplysninger (NOU 2000: 23), og blir tilpasset den enkelte saken.

Havner saken i retten, er det retten som fastsetter hva den sakkyndige skal utrede. Retten kan be partene lage et forslag til mandat, etter tvisteloven § 25-4. Les mer om sakkyndige i retten.

Slik bygges mandatet til den sakkyndige i en personskadesak

Et vanlig mandat har fire deler.

1. Bakgrunn. En kort og nøytral beskrivelse av hendelsen: dato, hva som skjedde og hvilke skader som ble registrert. Partene bør være enige om teksten. Er dere uenige om faktum, skriver dere begge versjonene.
2. Dokumentgrunnlaget. En liste over alt den sakkyndige skal lese, med dato og avsender.
3. Spørsmålene. De medisinske spørsmålene legen skal besvare, nummerert.
4. Praktiske punkter. Om legen skal undersøke deg, frist for erklæringen, og at erklæringen sendes til begge parter samtidig.

Hvilke dokumenter legen skal bygge på

Dokumentlisten bør være fullstendig. Den bør omfatte journal fra legevakt eller sykehus fra skadedagen, fastlegejournalen fra skaden og framover, og journaler fra fysioterapeut, kiropraktor, psykolog eller andre behandlere. Ta med svar på røntgen, MR og CT, med beskrivelsene. Tidligere spesialisterklæringer og eventuelle uttalelser fra selskapets rådgivende lege hører også med.

Ta også med journal fra årene før skaden. Det kan føles ubehagelig, men den sakkyndige må vite om du hadde plager i samme område før. Mangler den tidligere journalen, kan erklæringen bli angrepet i ettertid fordi grunnlaget var ufullstendig.

Sørg for at du har sett alle dokumentene som sendes. Du har rett til innsyn i opplysningene og de medisinske vurderingene selskapet har i saken, etter forsikringsavtaleloven § 8-1.

Spørsmålene som bør stå i mandatet

Spørsmålene må være medisinske og stilt slik at de ikke forutsetter et svar. Disse går igjen i de fleste saker:

• Hvilke skader og diagnoser er påvist, og når ble de påvist?
• Hvilke plager hadde skadelidte før hendelsen?
• I hvilken grad skyldes dagens plager hendelsen, og i hvilken grad andre forhold?
• Er tilstanden stabil, eller kan den ventes å endre seg? Når kan den ventes å bli stabil?
• Hvor stor er den varige medisinske invaliditeten, vurdert etter invaliditetstabellen i forskriften om menerstatning ved yrkesskade?
• Hvilken funksjonsevne har skadelidte i arbeid og i dagliglivet, og hvilke begrensninger skyldes skaden?
• Er det behov for behandling, hjelpemidler eller hjelp framover?

Ved nakkeslengskader spør mandatet ofte direkte om de medisinske momentene fra nakkeslengdommen fra 1998 (Rt. 1998 s. 1565): om ulykken hadde skadeevne, om det kom akutte symptomer innen to til tre døgn, om det er brosymptomer (plager som binder tiden fra ulykken til i dag sammen), og om forløpet passer med en slik skade.

Det som ikke hører hjemme i mandatet

Den sakkyndige skal vurdere medisinske forhold. Om du har krav på erstatning, hvor mye du skal ha, og om årsakssammenhengen er god nok rettslig sett, avgjør selskapet, nemnda eller retten. Unngå spørsmål som «Har skadelidte krav på menerstatning?» eller «Er skadelidte ervervsufør?». Spør heller om invaliditetsgraden og funksjonsevnen. De juridiske konklusjonene trekkes etterpå.

Unngå også ledende spørsmål. «Kan plagene forklares med degenerative forandringer?» inviterer til ja. «Hvilke forhold forklarer dagens plager, og hvor mye betyr hvert av dem?» er nøytralt.

Når dere ikke blir enige om mandatet

Blir du og selskapet ikke enige, kan du foreslå at begge parter får stille egne tilleggsspørsmål. Det er en vanlig løsning. Du kan også be om at legen får alle innspillene, så han eller hun ser hva partene er uenige om. Les mer om hva du kan gjøre hvis du er uenig i den medisinske vurderingen.

Kort oppsummert

• Mandatet til den sakkyndige i en personskadesak bestemmer hva legen svarer på.
• Det bør ha en nøytral bakgrunn, en fullstendig dokumentliste og nummererte medisinske spørsmål.
• Journal fra tiden før skaden bør være med.
• Spørsmålene skal være medisinske og ikke ledende. Erstatningsspørsmålene avgjøres senere.
• I retten fastsetter retten mandatet, men partene kan få lage forslag.