Hva sier loven?
Angrerettloven § 8 tredje ledd sier at når næringsdrivende retter sin markedsføring mot norske forbrukere, skal opplysningene etter § 8 første ledd gis på norsk.
§ 1 sier at loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, forbrukeren betaler eller påtar seg å betale en pris, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.
Hva betyr dette for utenlandske nettbutikker?
Det avgjørende er ikke bare om nettbutikken er registrert i Norge eller i utlandet. Språkregelen i § 8 tredje ledd knytter seg til om markedsføringen rettes mot norske forbrukere.
Hvis en utenlandsk nettbutikk aktivt selger til norske forbrukere, har norsk språk, norsk valuta, levering til Norge og norsk markedsføring, kan det tale for at markedsføringen er rettet mot norske forbrukere. Da skal opplysningene etter § 8 første ledd gis på norsk.
Hvilke opplysninger handler det om?
Det handler blant annet om:
- varens eller tjenestens viktigste egenskaper
- samlet pris og tilleggskostnader
- leveringsordninger og leveringsfrist
- hvordan selger håndterer reklamasjoner
- om det finnes angrerett, og hvordan den brukes
- returkostnader
- unntak fra angrerett eller når angreretten kan tapes
- bindingstid og oppsigelsesvilkår der dette er relevant
Dette er informasjon du trenger før du binder deg til kjøpet.
Hva hvis informasjonen bare står på engelsk?
Hvis markedsføringen er rettet mot norske forbrukere, er det ikke nok at de lovpålagte opplysningene bare står på engelsk. § 8 tredje ledd sier at opplysningene skal gis på norsk.
Det kan få betydning i en tvist, særlig hvis du ikke fikk forståelig informasjon om angrerett, returkostnader eller bindingstid før du bestilte.
Betyr det at alle utenlandske nettsider må følge norsk angrerett?
Nei, ikke automatisk. En utenlandsk nettside kan være tilgjengelig fra Norge uten at den nødvendigvis retter markedsføringen mot norske forbrukere. Om angrerettloven gjelder, og hvordan den håndheves mot en utenlandsk aktør, kan kreve en konkret vurdering.
Artikkelens hovedpoeng er språkregelen: Når markedsføringen rettes mot norske forbrukere, skal § 8-opplysningene gis på norsk.
Praktisk eksempel
Martin kjøper en jakke fra en nettbutikk registrert i et annet land. Nettbutikken annonserer på norsk i sosiale medier, viser priser i norske kroner og har en egen side for levering til Norge. Før kjøpet står angrerettsvilkårene bare på engelsk.
Hvis markedsføringen er rettet mot norske forbrukere, skal opplysningene etter § 8 første ledd gis på norsk. Martin bør ta skjermbilder og kreve at nettbutikken forholder seg til språkkravet.
Hva kan du gjøre nå?
Ta vare på dokumentasjon: annonser, skjermbilder av nettsiden, språk, valuta, leveringsinformasjon og vilkår. Skriv til nettbutikken og vis til angrerettloven § 8 tredje ledd.
Hvis nettbutikken nekter, kan du kontakte Forbrukerrådet for veiledning. Ved grensekryssende forbrukersaker kan de også gi råd om veien videre.
Hvis problemet gjelder markedsføring rettet mot mange norske forbrukere, kan Forbrukertilsynet være relevant som tilsynsmyndighet.
Vanlige misforståelser
Noen tror at utenlandske nettbutikker aldri trenger å gi informasjon på norsk. Det stemmer ikke hvis markedsføringen rettes mot norske forbrukere og angrerettlovens vilkår ellers er oppfylt.
Andre tror at norsk språk på én knapp automatisk gjør hele loven gjeldende. Slik kan man ikke si helt generelt. Man må se på markedsføringen og avtalesituasjonen samlet.