Må naboen la meg bruke tomta hans når jeg feller treet mitt?

Hovedregelen: tomta er hans

Eieren av en tomt bestemmer hvem som får gå, kjøre og sette opp utstyr der. Det gjelder også når du bare trenger å sette stigen mot et tre noen timer. Uten samtykke har du ingen rett til å gå inn på naboens hage med stige, lift eller trefellingsutstyr.

Det spiller ingen rolle at treet er ditt og at fellingen er nødvendig. Eiendomsretten hans gjelder uavhengig av hvilket formål du har. Går du likevel inn, kan han kreve erstatning for skade du forårsaker, og han kan kreve at du slutter.

Derfor er det første du bør gjøre, å spørre. De fleste naboer sier ja når spørsmålet kommer i god tid og du tilbyr å sette i stand. Reglene om bruk av nabogrunn står i naboloven. Skriv ned hva dere blir enige om, så er det lett å vise hva som ble avtalt.

Unntaket i naboloven § 14

Naboloven § 14 lar den som skal gjøre lovlig bygging, graving, sprengning eller andre liknende tiltak på egen grunn, eller trygge sin egen eiendom, få rett til å volde skade på eller midlertidig bruke nabotomten, mot vederlag. Tre vilkår må være oppfylt:

• tiltaket er lovlig
• det virker ikke urimelig overfor naboen
• fordelen for deg er vesentlig større enn skaden naboen lider

Retten er altså ikke en generell rett til å bruke nabogrunn. Den er et unntak, og den kommer med en pris.

Vederlaget skal dekke naboens skade og ulempe. Det kan fastsettes som en engangssum (§ 16). Avgjørelsen tas av granneskjønn, en egen rettslig prosess, og ikke av naboen eller deg alene.

Er trefelling omfattet?

Lovteksten nevner bygging, vøling, graving og sprengning, og tilføyer «andre liknende tiltak». Trefelling er ikke nevnt. Det finnes heller ingen oppramsing av hva «tryggingsåtgjerder for sin eigedom» er.

Står et tre i fare for å falle på huset ditt, kan en felling regnes som trygging av egen eiendom. Da er vilkårene lettere å oppfylle, siden fordelen for deg ofte er stor. En vanlig felling uten slik fare er vanskeligere å begrunne.

Om en bestemt felling er dekket, må vurderes konkret. Det er granneskjønnet som avgjør, og utfallet kan ikke forutsies sikkert. Planlegg derfor ikke jobben ut fra at du får rett.

Hvordan du ber om å få bruke tomta

Ta kontakt tidlig. Si hva du trenger: hvor stigen eller liften skal stå, hvor lenge, og hvilke deler av hagen som blir berørt. Tilby å dekke skade og sette i stand etterpå. Finn gjerne en pris du er villig til å betale for ulempen.

Skriv ned avtalen. En melding der naboen svarer ja, er nok. Sier naboen nei eller svarer ikke, har du to veier:

• Planlegg fellingen slik at den skjer fra din egen tomt, for eksempel ved at en trefeller klatrer og tar treet ned i deler.
• Be om granneskjønn etter § 14. Det passer best når treet utgjør en reell fare, og når det ikke finnes noe godt alternativ.

Granneskjønn er en dom, ikke en forhandling, og kan ta tid. Når skjønn er krevd i en sak etter § 7, kan tiltaket ikke settes i verk før skjønnet gir samtykke. Bruker du nabotomten uten samtykke og uten avgjørelse, gjør du det på egen risiko.

Skader du forårsaker på tomta hans

Selv med samtykke svarer du for skader du forårsaker utover det naboen har sagt ja til. Maskiner kan lage kjørespor. Stigen kan ødelegge busker. Faller treet feil, kan det treffe hans bygning, og da kan du være ansvarlig (se naboloven § 9).

Avtal derfor i forkant hva som er akseptabelt, og dokumenter tomtas tilstand før du setter i gang. Tre bilder av plenen og oppkjørselen kan spare deg for mye diskusjon.

Kort oppsummert

• Du kan som hovedregel ikke bruke naboens tomt til trefelling uten samtykke.
• Naboloven § 14 gir en snever rett til midlertidig bruk mot vederlag, avgjort av granneskjønn.
• Det er ikke avklart i lovteksten om vanlig trefelling omfattes, og det er lettere å begrunne ved fare for egen eiendom.
• Spør tidlig, tilby å sette i stand og skriv ned hva dere er enige om.
• Du svarer for skader du forårsaker på naboens tomt.