Må banken forklare hvorfor søknaden om samlelån ble avslått?

Hva sier avslagsplikten om bankens forklaringsplikt overfor deg?

Finansavtaleloven § 5-4 retter seg mot bankens interne plikt til å vurdere kredittevnen din og avslå avtalen ved for svak betjeningsevne. Bestemmelsen regulerer altså hva banken skal gjøre før den innvilger et lån, ikke hvor detaljert den må forklare et avslag i etterkant. Det finnes derfor ikke en generell, lovfestet rett etter denne bestemmelsen til å få en utførlig, skriftlig begrunnelse for hvorfor akkurat din søknad om samlelån ble avslått, selv om avslaget bygger på nettopp den kredittvurderingen § 5-4 pålegger banken å gjøre.

Dette skiller finansavtaleloven fra enkelte andre forbrukerrettslige regelverk, hvor avgjørelser om avslag eller avvisning kan være underlagt en uttrykkelig begrunnelsesplikt overfor forbrukeren. Her er det bankens interne beslutningsgrunnlag som er lovregulert, ikke kommunikasjonen med deg som søker i etterkant av at beslutningen er tatt.

Får du vite hvilke tall banken har lagt til grunn?

De fleste banker oppgir en kort, standardisert forklaring, gjerne knyttet til gjeldsgrad, betjeningsevne eller kredittscore, selv uten en uttrykkelig lovpålagt plikt til det i denne sammenhengen. Vil du ha mer utfyllende informasjon enn den korte forklaringen, kan du be banken direkte om hvilke tall og forutsetninger som ble lagt til grunn i kredittvurderingen — for eksempel hvilken inntekt og hvilken samlet gjeld banken har regnet med. Bankene er ulikt innstilt på å gi slik utfyllende informasjon, men en konkret forespørsel gir deg et bedre utgangspunkt enn å bare akseptere et kort avslag uten videre spørsmål.

Kan gjeldsregisteret eller kredittopplysningsselskapet gi deg svar banken ikke gir?

Ja, dette er ofte en nyttig omvei. Gjeldsregisteret viser all din registrerte usikrede gjeld hos norske långivere, og et kredittopplysningsselskap kan vise deg kredittscoren din og hvilke opplysninger som ligger til grunn for den. Er avslaget begrunnet med for høy gjeldsgrad eller lav kredittscore, kan du sjekke selv om tallene som er registrert der, faktisk stemmer med din egen oversikt over gjeld og inntekt. Avvik her kan forklare et avslag banken selv ikke har utdypet nærmere. Har du aldri sjekket kredittscoren din tidligere, kan det være en nyttig øvelse uansett utfall, siden den samme scoren normalt legges til grunn neste gang du søker om kreditt, uavhengig av hvilken bank du henvender deg til.

Du har uansett rett til å be om innsyn i egne opplysninger hos gjeldsopplysningsforetakene, og de fleste tilbyr en digital løsning der du kan se din egen registrerte gjeld direkte, uten å måtte gå veien om banken. Dette gir deg et selvstendig utgangspunkt for å vurdere om et avslag virker rimelig ut fra de tallene som faktisk er registrert på deg.

Er det forskjell på et generelt avslag og et avslag begrunnet med gjeldsgrad?

Et avslag begrunnet konkret med for høy gjeldsgrad gir deg mer å jobbe med enn et generelt avslag uten forklaring, fordi du da vet at det er forholdet mellom samlet gjeld og inntekt som er problemet — regulert i utlånsforskriften kapittel 4, om enn uten et bekreftet konkret paragrafnummer for selve gjeldsgrad-kravet. Et generelt avslag kan skyldes flere ting samtidig: svak inntektsdokumentasjon, høy gjeld, betalingsanmerkninger eller en kombinasjon. Er begrunnelsen uklar, er det verdt å spørre banken konkret om det er gjeldsgraden, betjeningsevnen etter stresstesten, eller noe annet som var utslagsgivende.

Hva kan du gjøre hvis du mistenker at avslaget bygger på feil opplysninger?

Sjekk gjeldsregisteret og din egen kredittopplysning for feilregistreringer, for eksempel gjeld som allerede er nedbetalt, men som fortsatt står oppført. Finner du feil, kan du kreve retting hos den aktuelle registerføreren, og deretter søke om samlelånet på nytt med korrekte opplysninger. Mener du banken har lagt til grunn feil inntektstall eller oversett dokumentasjon du faktisk sendte inn, bør du klage direkte til banken og be om en ny gjennomgang før du eventuelt søker hos en annen bank.

Har du bedt om innsyn og fortsatt sitter igjen med spørsmål banken ikke svarer tilfredsstillende på, kan du bringe saken videre til Finansklagenemnda, som behandler tvister mellom forbrukere og finansforetak. Nemnda kan vurdere om banken har fulgt sine egne plikter etter finansavtaleloven på en forsvarlig måte, selv om den ikke kan overprøve en rent forretningsmessig vurdering av om du bør få lånet. Klage til nemnda er normalt gratis for deg som forbruker, og kan være verdt å vurdere dersom du opplever at banken ikke svarer skikkelig og fyllestgjørende på konkrete, presise spørsmål om nøyaktig hvordan avslaget faktisk kom frem og hvorfor.

Kort oppsummert

• Finansavtaleloven § 5-4 pålegger banken å vurdere kredittevnen din, ikke å begrunne avslaget i detalj.
• De fleste banker gir likevel en kort forklaring, selv uten en uttrykkelig plikt til det.
• Gjeldsregisteret og kredittopplysningsselskaper kan gi deg svar banken selv ikke utdyper.
• Et avslag begrunnet med gjeldsgrad er lettere å jobbe videre med enn et generelt avslag.
• Feil i registrerte opplysninger kan rettes, og søknaden kan da fremmes på nytt.