Innsyn i kredittopplysningene om deg — slik henter du ut alt
Dawit fikk avslag på en boliglånssøknad uten noen tydelig begrunnelse fra banken, og bestemte seg for å be om fullt innsyn i alle kredittopplysninger som faktisk lå registrert om ham. Både kredittopplysningsloven og personvernregelverket gir deg rett til slikt innsyn i egne opplysninger, uansett om du bare er nysgjerrig eller har fått et konkret avslag å forholde deg til. Denne artikkelen viser hvilke aktører du bør henvende deg til, hva en fullstendig rapport normalt inneholder, og hvordan du går frem for å rette feil du finner underveis.
Retten til innsyn i egne kredittopplysninger
Kredittopplysningsloven gir deg som er registrert en klar rett til innsyn i hvilke opplysninger som er lagt til grunn når kredittverdigheten din vurderes. I tillegg kommer den generelle innsynsretten i personvernregelverket, som gjelder uavhengig av hvilken bransje som behandler opplysningene dine. Til sammen betyr dette at du kan kreve å få vite nøyaktig hvilke opplysninger som er registrert, hvor de kommer fra, og hvordan de er brukt til å beregne en eventuell kredittscore.
Det finnes flere kredittopplysningsforetak i det norske markedet, og de sitter ikke nødvendigvis på identiske opplysninger om deg. Skal du virkelig ha full oversikt, må du derfor be om innsyn hos hvert enkelt foretak som kan tenkes å ha behandlet opplysninger om din økonomi det siste året.
Hva en fullstendig rapport viser
En innsynsrapport inneholder som regel grunndata som navn og adresse, en oversikt over registrerte betalingsanmerkninger med dato og kilde, og en liste over hvem som har forespurt opplysninger om deg og når. Mange foretak viser også hvilken kredittscore de har beregnet, og hvilke faktorer som har trukket scoren opp eller ned. Har du tidligere hatt en sak hos namsmannen, en åpnet gjeldsforhandling eller andre offentlig tilgjengelige forhold, vil dette normalt fremgå av rapporten.
Gjennomgå rapporten grundig opp mot din egen hukommelse. Er det registrert et krav du aldri har hørt om, en anmerkning som burde vært slettet for lengst, eller en henvendelse fra noen du aldri har søkt lån hos, er dette tegn på at noe bør undersøkes nærmere.
Slik ber du om innsyn
Ta kontakt skriftlig med kredittopplysningsforetaket, oppgi fullt navn og fødselsnummer for identifisering, og be konkret om en fullstendig oversikt over alle opplysninger som er registrert om deg. De fleste foretak har egne skjemaer for dette på nettsidene sine, men en vanlig e-post med tydelig anmodning fungerer også. Du har krav på svar innen rimelig tid, og foretaket kan ikke kreve betaling for en vanlig innsynsforespørsel.
Er du usikker på hvilke foretak som faktisk har opplysninger om deg, kan banken eller utleieren som avslo søknaden din som regel opplyse om hvilket kredittopplysningsforetak de brukte i vurderingen.
Når noe er feil i rapporten
Finner du feil, for eksempel en anmerkning du mener bør slettes, eller opplysninger om et krav som allerede er gjort opp, skal du sende en skriftlig anmodning om retting eller sletting til foretaket, med dokumentasjon som underbygger at opplysningen er uriktig. Foretaket plikter å undersøke saken og enten rette forholdet eller forklare hvorfor opplysningen blir stående. Blir du ikke hørt, eller opplever du at samme feil dukker opp igjen etter at den skulle vært rettet, kan du klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomheten.
Er feilen alvorlig og har konsekvenser for økonomien din, for eksempel gjentatte avslag på lån du ellers ville fått, kan det være grunn til å vurdere juridisk bistand for å få rettet forholdet raskere.
Hvor ofte bør du sjekke deg selv
Det koster ingenting å be om innsyn, og det er ingen øvre grense for hvor ofte du kan sjekke om du har betalingsanmerkning. Skal du snart søke om et større lån, en ny leiekontrakt eller inngå en avtale som krever kredittvurdering, er det fornuftig å sjekke egne opplysninger i god tid på forhånd, slik at du rekker å rydde opp i eventuelle feil før de faktisk påvirker en konkret søknad. Mange gjør denne sjekken en gang i året som en fast rutine, omtrent som man sjekker skattemeldingen, nettopp fordi feil som blir liggende uoppdaget over tid er vanskeligere å spore tilbake til kilden.
Dawit fant etter hvert ut at avslaget hans skyldtes en foreldet anmerkning som ett av foretakene ikke hadde fjernet i tide, og fikk den rettet etter en skriftlig henvendelse med dato og saksnummer vedlagt.
Fordi kredittopplysningsforetakene ikke deler et felles register, er det fullt mulig å ha en ren rapport hos ett foretak og en gammel, uriktig anmerkning liggende hos et annet. Send derfor gjerne like forespørsler til alle de større aktørene i markedet med jevne mellomrom, spesielt hvis du vet at du skal søke om noe større i nær fremtid. Får du ulike svar fra ulike foretak om hva som er registrert på deg, er det et konkret tegn på at en retting ikke har blitt gjennomført alle steder samtidig, og da må du følge opp hvert foretak for seg.
Kort oppsummert
Både kredittopplysningsloven og personvernregelverket gir deg rett til innsyn i alle opplysninger som er registrert om deg hos kredittopplysningsforetakene. Be skriftlig om en fullstendig rapport fra hvert foretak som kan ha behandlet dine opplysninger, og gå nøye gjennom anmerkninger, forespørsler og beregnet score. Finner du feil, krev retting med dokumentasjon vedlagt, og klag til Datatilsynet dersom foretaket ikke følger opp. Innsyn koster ingenting, og er ofte det raskeste stedet å starte når et avslag virker uforklarlig.