Er det lov å kreve norsk som morsmål i en stillingsannonse?
Som regel nei. Et krav om norsk som morsmål i en stillingsannonse stiller søkere med annen etnisk bakgrunn dårligere enn andre, selv om de snakker og skriver godt norsk. Slik indirekte forskjellsbehandling er bare lovlig hvis kravet har et saklig formål, er nødvendig og ikke går for langt. Som oftest er det nok å kreve gode norskkunnskaper, muntlig og skriftlig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Norsk som morsmål i stillingsannonsen er et diskrimineringsspørsmål
Språk regnes som en del av etnisitet i likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Et krav om at søkeren skal ha norsk som morsmål, ser nøytralt ut, for det gjelder alle. Men det kan aldri oppfylles av den som har lært norsk som voksen, uansett hvor godt hun behersker språket. Dermed rammer kravet først og fremst personer med innvandrerbakgrunn.
Dette er indirekte forskjellsbehandling. Loven beskriver det som enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre på grunn av et vernet forhold (§ 8). Kravet om «norsk som morsmål» i en stillingsannonse er et godt eksempel.
Indirekte forskjellsbehandling er ikke forbudt i seg selv. Den er forbudt hvis den ikke kan forsvares etter den generelle unntaksregelen i § 9.
Hva arbeidsgiver må kunne forsvare
Etter § 9 må tre vilkår være oppfylt for at kravet skal være lovlig. Kravet må ha et saklig formål, det må være nødvendig for å nå formålet, og det må ikke være uforholdsmessig inngripende overfor dem det rammer. Alle tre må holde.
Formålet er sjelden vanskelig. At den ansatte skal kommunisere godt med kunder, kolleger eller elever, er et saklig formål. Det vanskelige er neste ledd. Er det nødvendig at søkeren har norsk som morsmål for å kommunisere godt? Normalt ikke. Et krav om «svært gode norskkunnskaper» gjør samme nytte og stenger ikke ute dem som har lært språket senere. Når et mildere krav gir samme resultat, blir morsmålskravet uforholdsmessig.
Det finnes likevel stillinger der språkets finere nyanser er selve arbeidsredskapet. En som skal oversette kunstnerisk tekst til norsk er et eksempel. Selv der er det spørsmål om morsmål er nødvendig, eller om det er nok å kunne språket på et høyt nivå. Arbeidsgiver må kunne begrunne hvorfor akkurat denne stillingen krever det, og vurderingen skjer for hver enkelt stilling.
Hva som er greit å skrive i annonsen
Se etter formuleringer som beskriver ferdighetene, ikke opprinnelsen. Disse er normalt greit når de passer til arbeidsoppgavene:
- «gode norskkunnskaper, muntlig og skriftlig»
- «må kunne skrive saksbehandlingsbrev på norsk»
- «språknivå tilsvarende B2» eller en annen nivåangivelse, så lenge nivået står i forhold til stillingen
Dette er krav til ferdigheter som alle kan oppfylle, uansett hvor de vokste opp. Mer problematiske formuleringer er «norsk som morsmål», «morsmålsnivå», «må være oppvokst i Norge» eller «norsk som førstespråk». De peker på hvor du kommer fra, ikke på hva du kan.
Er kravet satt for høyt til stillingen, kan det også være et problem. En ansatt som skal fylle hyller på lager trenger ikke språkkunnskaper som en kommunikasjonsrådgiver. Kravet skal stå i forhold til oppgavene.
Mirela og rådgiverstillingen
Mirela Popescu kom til Norge som tenåring og har studert statsvitenskap ved et norsk universitet. Hun ser en utlysning av en stilling som rådgiver i en kommunal etat, og i annonsen står det «norsk som morsmål er et krav». Hun har fått A på bacheloroppgaven og jobbet tre år i et departement. Hun søker likevel og får avslag.
Mirela skriver til etaten og spør hvorfor kravet er satt. Svaret er at stillingen innebærer mye skriving, og at ledelsen vil sikre godt språk. Mirela peker på at hun har skrevet rapporter for departementet i tre år uten kommentarer til språket, og at kravet om skriveferdigheter kunne vært en prøve eller et krav om dokumentert nivå.
Her er det mye som taler for at kravet går lenger enn nødvendig. Formålet, godt språk i saksbehandlingen, er saklig. Men det kan oppnås ved at søkerne leverer en skriveprøve eller har dokumentert språknivå. Det rammer ikke dem som har lært språket etter oppveksten. En klage til nemnda vil da ha gode utsikter. Mer tvilsomt er det for stillinger der språket er selve arbeidsredskapet, og vurderingen blir da mer konkret.
Slik tar du opp morsmålskravet med arbeidsgiveren
Mener du at et morsmålskrav har stengt deg ute, kan du ta det opp med arbeidsgiveren og be om begrunnelse. Ta vare på annonsen, for den er hovedbeviset. Annonsen kan forsvinne fra nettet, så ta et skjermbilde med dato.
Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd, og arbeidsgiver ikke sannsynliggjør det motsatte (§ 37). En annonse som stiller et krav som rammer en gruppe, er en slik omstendighet. Da må arbeidsgiver vise at kravet var saklig, nødvendig og forholdsmessig.
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, som ikke tar betalt. Ved ansettelser kan nemnda treffe vedtak om oppreisning dersom den finner at du er diskriminert. Les også om språkkrav og avslag på ansettelse og om hvordan klagen fungerer.
Kort oppsummert
- Et krav om norsk som morsmål i en stillingsannonse rammer personer med annen etnisk bakgrunn og er indirekte forskjellsbehandling.
- Det er bare lovlig hvis det har et saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.
- I de fleste stillinger er krav om gode norskkunnskaper nok og lovlig.
- Ta vare på annonsen. Den er et viktig bevis hvis du vil klage.
- Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.