Er det lov å legge strøm og varmtvann inn i felleskostnadene?

Strøm og varmtvann i felleskostnadene: hva som er med

Strøm og varmtvann kan komme inn i felleskostnadene på to måter, og den som har lest regningen fra laget eller sameiet, ser ofte begge.

Den første er strøm til det alle bruker sammen: lys i trapperom og kjellere, heis, ventilasjon, utelys og vask i fellesvaskeri. Disse kostnadene knytter seg ikke til én bolig, og da regnes de som felleskostnader. Eierseksjonsloven § 29 sier at kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader. Borettslagsloven § 5-19 bygger på samme grunntanke.

Den andre er varme og varmtvann som kommer fra et felles anlegg, for eksempel en felles varmtvannsbereder, fjernvarme til hele bygget eller et sentralt oljefyrt eller elektrisk anlegg. Er det én felles måler og ingen måler i hver bolig, er den naturlige løsningen at utgiften deles som felleskostnad.

Strømmen inne i din egen leilighet er noe annet. Har du egen strømavtale og egen måler, er den din egen regning. Den kommer ikke inn i felleskostnadene.

Slik fordeles kostnaden som utgangspunkt

Hovedregelen er den samme som for alle andre felleskostnader. I sameie fordeles de etter sameiebrøken. I borettslag fordeles de etter forholdet mellom verdiene på boligene, eller etter retningslinjene i byggje- og finansieringsplanen. Den som bruker mye varmtvann, betaler derfor det samme som naboen som er bortreist halve året, så lenge boligene har samme forholdstall eller brøk.

Det er altså lovlig å legge felles strøm og varmtvann inn i felleskostnadene. Loven har ikke noe forbud mot det. Hvor mye hver må betale, avhenger av nøkkelen, og beløpet fastsettes som akonto (forskudd på de faktiske kostnadene) av årsmøtet eller styret i sameie, og av styret i borettslag.

Strøm og varmtvann er de postene som oftest svinger mest. Stiger prisen, kan det komme en økning i månedsbeløpet, og styret kan sette det opp når utgiftene har økt. Hvis laget eller sameiet har en felles strømavtale, er det fortsatt hele husets forbruk som er grunnlaget for kostnaden, og hver bolig betaler sin andel etter nøkkelen.

Når forbruk kan telle

Både eierseksjonsloven § 29 første ledd og borettslagsloven § 5-19 første ledd åpner for at kostnader kan fordeles etter nytten for den enkelte bolig eller etter forbruk når særlige grunner taler for det. Har hver bolig sin egen måler for varmtvann, er det et godt eksempel på at forbruket lar seg fastslå presist. Da kan det være urimelig at den som sparer vann, betaler for naboens lange dusjer.

Loven gir ikke en fast definisjon av særlige grunner. Måling i hver bolig peker i retning av at forbruk kan brukes, men en eier har ikke automatisk krav på det. Har laget eller sameiet ikke målere, finnes det ikke noe grunnlag å fordele på.

Det går også an å velge en annen fordeling. I sameie kan en annen fordeling settes i vedtektene når de berørte seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige. I borettslag krever en annen fordeling tilslutning fra de andelseierne det gjelder.

Hva du gjør hvis du mener fordelingen er feil

Be styret om regnestykket: totalkostnaden, nøkkelen som er brukt og hvilke målinger som ligger bak. Foreslå at saken behandles på årsmøtet eller generalforsamlingen hvis du ønsker fordeling etter forbruk. Mener du at du allerede har betalt mer enn loven gir grunnlag for i et sameie, har du krav på å få tilbake det du har betalt for mye, jf. eierseksjonsloven § 29 fjerde ledd.

Se også Hvordan fordeles felleskostnadene? for en samlet gjennomgang av nøklene.

Kort oppsummert

• Det er lov å legge felles strøm og varmtvann inn i felleskostnadene. Det gjelder utgifter som ikke knytter seg til den enkelte bolig.
• Utgangspunktet er fordeling etter sameiebrøk i sameie og verdiforhold i borettslag.
• Med egen måler i hver bolig kan det være en særlig grunn til å fordele etter faktisk forbruk.
• Strøm i din egen bolig på egen avtale er ikke en felleskostnad.
• Er fordelingen feil i et sameie, kan du kreve tilbake det du har betalt for mye.