På denne siden
På denne siden
Grunnlov og rettigheter

Lønner det seg å saksøke noen som ikke har penger?

5 min lesetid|Tvangsfullbyrdelsesloven · dekningsloven · Foreldelsesloven · Tvisteloven
Kort svar

Det lønner seg ofte ikke, men det avhenger av om motparten kan få inntekt eller eiendeler senere. En dom gir deg rett til penger, ikke selve pengene. Har skyldneren verken lønn eller noe å ta utlegg i, kan du vinne saken og likevel stå uten betaling. Du bærer i tillegg egne kostnader som du kanskje ikke får igjen. Kravet ditt består likevel i mange år etter dommen.

Bygger på§ 7-23Tvangsfullbyrdelsesloven§ 2-7dekningsloven§ 21Foreldelsesloven§ 20-2Tvisteloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hvorfor en dom ikke er det samme som penger

Domstolen avgjør hvem som har rett. Den sender ikke ut penger. Har motparten ikke betalt frivillig etter dommen, må du be namsmannen om tvangsfullbyrdelse (at det offentlige hjelper deg å få inn kravet). Namsmannen kan ta utlegg i det skyldneren eier og i lønn eller trygd, men bare i det som finnes.

Å saksøke uten betalingsevne hos motparten er derfor et valg mellom to tap. Du kan bruke tid og penger på en sak du vinner uten å få noe ut av den, eller du kan la kravet ligge. Svaret avhenger av hvor sikker du er på at situasjonen til motparten er varig.

Hva namsmannen gjør når det ikke er noe å ta

Finner namsmannen verken formuesgoder eller lønn eller andre pengekrav som det kan tas utlegg i, avsluttes saken med «intet til utlegg». Begge parter får en gjenpart av namsboken, og utfallet registreres i Løsøreregisteret. Du kan lese mer om hva det betyr på siden om intet til utlegg.

Er skyldneren en privatperson som ikke allerede har utleggstrekk, registreres utfallet bare hvis namsmannen kan etablere utleggstrekk. Du finner ordlyden i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-23.

Har skyldneren lønn, kan namsmannen trekke i den. Trekket tar bare det som overstiger det skyldneren og husstanden rimelig trenger til underhold. Det står i dekningsloven § 2-7. Har skyldneren en lav inntekt, kan det derfor være lite eller ingenting å trekke.

Kostnader du bærer selv

Du må vanligvis legge ut rettsgebyr for å få saken inn for retten, og du betaler for egen tid, bevis og eventuell rettshjelp underveis. Vinner du saken, har du som hovedregel krav på full erstatning for sakskostnadene fra motparten etter tvisteloven § 20-2. Men en kostnadsavgjørelse er også bare et krav. Har motparten ingenting, får du like lite av den som av hovedkravet.

I en småkravsak er erstatningen for rettshjelp dessuten begrenset til en prosentandel av tvistesummen. Selv en vunnet sak kan derfor gi et netto tap hvis du har brukt mer enn taket.

Taper du saken, kan du bli pålagt å betale motpartens kostnader. At motparten er uten penger, endrer ikke på det. Det er altså ikke slik at en motpart uten penger gjør saken risikofri for deg.

Eksempel

lånet som aldri ble betalt

Ingrid lånte 80 000 kroner til Tobias for to år siden. Han har sluttet i jobben, bor til leie og eier ingenting av verdi. Hun vurderer å gå til forliksrådet og senere tingretten.

Forliksrådet kan avsi dom når klagemotparten i en sak om pengekrav ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne (se tvisteloven § 6-10). Ingrid kan derfor regne med å få dom uten lang prosess. Men hvis namsmannen finner at Tobias ikke har noe å ta utlegg i, får hun intet til utlegg og ingen kroner.

Ingrid står likevel ikke uten noe. Dommen gir henne et krav som kan tvangsfullbyrdes senere. Får Tobias en jobb om to år, kan hun be namsmannen om utleggstrekk. Uten dommen måtte hun ha begynt på nytt.

Dommen kan gi deg tid

Et krav som er fastslått ved dom, får en ny foreldelsesfrist på 10 år fra dommen ble avsagt. Det følger av foreldelsesloven § 21. Fremmer du tvangsfullbyrdelse uten å få full dekning, regnes det ny frist på 10 år fra sakens avslutning. Beslutter namsmannen utleggstrekk, skjer ingen foreldelse så lenge trekket består.

Uten dom er situasjonen en annen. Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år, og du kan miste kravet hvis du ikke avbryter foreldelsen i tide. For den som venter på at motparten skal få penger, er en dom en måte å bevare kravet på.

Spørsmål å stille deg før du reiser sak

Hvor sannsynlig er det at motparten får inntekt eller eiendeler de neste årene? En nyutdannet med studielån har et annet utgangspunkt enn en som har stått utenfor arbeidslivet i ti år.

Finnes det en annen som kan stå ansvarlig, for eksempel en kausjonist eller et forsikringsselskap? Da er motpartens egen økonomi mindre viktig.

Hvor stort er kravet i forhold til det du må legge ut? For et lite krav kan gebyr og egen tid spise opp hele gevinsten, selv når du vinner.

Kan en avdragsordning gi deg mer enn en dom? Mange skyldnere betaler små månedlige beløp når alternativet er utleggstrekk. Du kan også lese om hva kreditor kan gjøre etter intet til utlegg.

Når det likevel kan lønne seg

Noen ganger er en dom verdt kostnadene selv om motparten ikke har noe nå. Det gjelder særlig når kravet er stort, når motparten er ung eller har en utdanning som gir inntekt senere, eller når motparten eier noe som ikke lett kan realiseres. Et krav som er fastslått ved dom, kan du ta med deg i ti år.

Det er verre å vente med å gå til sak hvis du står i fare for at kravet foreldes. Da kan en forliksklage eller en stevning være en måte å stanse foreldelsen på. Vurder det opp mot kostnadene.

Kort oppsummert

  • Å saksøke uten betalingsevne hos motparten gir en dom, men ikke nødvendigvis penger.
  • Finnes det ikke noe å ta utlegg i, avsluttes saken med intet til utlegg, og utfallet registreres i Løsøreregisteret.
  • Utleggstrekk i lønn tar bare det som overstiger det skyldneren rimelig trenger til underhold.
  • Du bærer egne kostnader, og en kostnadsavgjørelse mot en som ikke har penger gir deg lite.
  • Dommen gir en ny foreldelsesfrist på 10 år, så den kan lønne seg hvis motpartens økonomi trolig bedrer seg.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak