Arbeidsgiver vil ikke inngå tariffavtale – kan vi kreve det?

Retten til å organisere seg og retten til å kreve tariffavtale er ikke det samme

Ansatte har full rett til å danne eller slutte seg til en fagforening. Det er den enkle delen. Den vanskelige delen er at organisering alene ikke automatisk gir en tariffavtale, fordi arbeidsgiver på sin side ikke har plikt til å signere noe bare fordi de ansatte ber om det. Norsk arbeidsliv bygger isteden på at tariffavtaler forhandles frem, ikke pålegges.

Det gjør ikke kravet tannløst. Fagforeningen har verktøy for å legge press bak et krav om tariffavtale, og disse verktøyene er de samme uansett om avtalen finnes fra før eller skal opprettes for første gang.

Fra krav til forhandling til eventuell konflikt

Prosessen starter med at fagforeningen sender et formelt krav om tariffavtale til arbeidsgiver, gjerne etter at en tilstrekkelig andel av de ansatte har meldt seg inn. Arbeidsgiver kan velge å forhandle frivillig, og mange gjør nettopp det for å unngå en langvarig konflikt. Sier arbeidsgiver nei til å forhandle i det hele tatt, eller ender forhandlingene uten enighet, kan saken bringes inn for Riksmekleren, som er den offentlige meklingsinstansen for interessetvister i arbeidslivet.

Fører heller ikke meklingen frem, står fagforeningen fritt til å varsle plassoppsigelse, det formelle første steget mot streik. En streik for å oppnå den første tariffavtalen på en arbeidsplass regnes som en lovlig interessetvist, altså en kamp om hvordan fremtidige vilkår skal se ut, til forskjell fra en rettstvist om hvordan en allerede inngått avtale skal tolkes. Rettstvister hører hjemme i Arbeidsretten. Interessetvister løses gjennom forhandling, mekling og i siste instans arbeidskamp.

Åse samlet kollegene på et renholdsfirma uten tariffavtale

Åse hadde jobbet ti år som renholder i et privat firma uten tariffavtale, med lønn som lå tydelig under det som var vanlig i bransjen for øvrig. Etter en samtale med en tillitsvalgt fra en annen arbeidsplass meldte hun seg inn i forbundet, og i løpet av et halvt år hadde over halvparten av kollegene gjort det samme.

Forbundet sendte et formelt krav om tariffavtale til eieren av firmaet. Svaret var et rungende avslag, med beskjed om at bedriften «alltid hadde klart seg fint uten innblanding utenfra». Forbundet ba deretter om et forhandlingsmøte, som eieren motvillig gikk med på, men uten at partene kom nærmere hverandre. Saken gikk til mekling hos Riksmekleren, og da heller ikke det løste floken, varslet forbundet plassoppsigelse for medlemmene på arbeidsplassen.

To dager før streiken skulle starte, tok eieren kontakt igjen. Utsikten til å miste over halvparten av bemanningen samtidig, midt i en periode med flere store oppdrag på gang, fikk ham til å snu. Den nye tariffavtalen ble signert samme uke som streiken skulle ha begynt, med lønnsvilkår som lå tett opp mot bransjens øvrige nivå.

Hva dette betyr hvis du står i samme situasjon

Vurderer kollegene dine å organisere seg for å presse frem en tariffavtale, er det verdt å vite at prosessen tar tid, og at ingen kan love et bestemt utfall på forhånd. Det du derimot kan vite med sikkerhet, er at retten til å prøve står støtt, og at loven ikke krever at dere venter til situasjonen er prekær før dere tar kontakt med et forbund.

Antall medlemmer spiller også en rolle, selv om det ikke finnes noe fasttømret krav om hvor mange som må stå bak et tariffkrav før det kan tas alvorlig. Jo flere av kollegene som organiserer seg, desto tyngre blir kravet i praksis, og desto mer koster det arbeidsgiver å la være å forhandle dersom saken ender i konflikt. Er dere bare noen få på en stor arbeidsplass, kan veien frem ta lengre tid, men den er sjelden stengt av den grunn alene. Forbundet vil normalt gjøre en vurdering av utsiktene før de setter i gang en formell prosess, nettopp for å unngå å love mer enn de kan holde.

Er du usikker på hvordan dette henger sammen med lokale lønnsforhandlinger i bedrifter som allerede har tariffavtale, er det verdt å lese videre der, siden det er neste steg etter at selve avtalen er på plass. Situasjonen der arbeidsgiver svarer med å stenge virksomheten helt er beskrevet i artikkelen om lockout, som er arbeidsgiversidens speilbilde av streik.

Kort oppsummert

• Å kreve tariffavtale er lovlig, men arbeidsgiver har ingen plikt til å si ja uansett hvor mange ansatte som organiserer seg.
• Veien dit går gjennom et formelt krav, forhandling, og eventuelt mekling hos Riksmekleren dersom partene ikke blir enige.
• Streik for å oppnå den første tariffavtalen på en arbeidsplass er en lovlig interessetvist, ikke en rettstvist.
• Rettstvister om hvordan en eksisterende tariffavtale skal forstås, hører hjemme i Arbeidsretten, ikke gjennom streik.
• Prosessen tar tid, men retten til å organisere seg og fremme krav gjelder fra første dag, uavhengig av hvor liten arbeidsplassen er.