Hvem leverer skattemeldingen for en som døde i fjor?
Skattemeldingen for en som døde i fjor leveres av dem som representerer dødsboet. Det er skifteforvalteren, bostyreren, testamentfullbyrderen eller de selvskiftende arvingene, jf. skatteforvaltningsloven § 8-15 fjerde ledd. Meldingen gjelder avdødes formue og inntekt, og skattemyndighetene kan forhåndsutfylle den. Arvinger kan få innsyn i avdødes skatteopplysninger når de har saklig behov for det.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som har plikten
Skatteforvaltningsloven § 8-15 fjerde ledd regulerer skattemelding for bo: «For bo skal skattemelding leveres av skifteforvalteren, bostyreren, testamentfullbyrderen eller de selvskiftende arvinger.» Hvem som er i den rollen, avhenger av hvordan dødsboet behandles.
Går boet til privat skifte, er det arvingene selv som skifter boet. De er selvskiftende arvinger og har ansvaret for skattemeldingen. Er det oppnevnt testamentfullbyrder, er det vedkommende. Går boet til offentlig skifte, er det bostyreren. Overtar tingretten boet, er det skifteforvalteren. Se skatteforvaltningsloven § 8-15.
Overtar gjenlevende ektefelle eller samboer boet uskiftet, nevner ikke § 8-15 det uttrykkelig. Er du i den situasjonen, kan du ta kontakt med skatteetaten og avklare hvordan melding leveres.
Meldingen leveres for avdøde for dødsåret. Døde noen i fjor, gjelder det altså inntektsåret i fjor, og meldingen leveres normalt våren i år. Fristen står i forskrift og er den samme som for andre skattemeldinger.
Fristen avhenger av hvilken type skattemelding som skal leveres. Vanligvis er det i løpet av våren året etter inntektsåret. Dødsboet kan ikke vente med å levere fordi skiftet ikke er ferdig. Pågår skiftet fortsatt, må skattemeldingen leveres likevel, og dere kan oppdatere den med endringsmelding hvis dere senere oppdager feil.
Hvis ingen er utpekt som representant for boet, bør arvingene bli enige om hvem som tar seg av det. Dere kan også be skifteretten om hjelp. Det er ikke noe krav om at alle arvingene må levere hver for seg. En melding fra den som representerer boet, er nok.
Hva skattemeldingen omfatter
Dødsboet er et eget skattesubjekt etter skatteloven § 2-2 første ledd. Inntekt og formue før dødsfallet føres på avdøde. Det som kommer etter dødsdagen, for eksempel renter, utbytte, leie og gevinst ved salg, er boets inntekt. Dødsboet svarer skatt til den kommunen som ville vært avdødes bostedskommune, jf. skatteloven § 3-1 tredje ledd.
Skattemyndighetene kan forhåndsutfylle skattemeldingen med opplysninger de har, etter skatteforvaltningsloven § 8-2 tredje ledd. Det gjelder blant annet lønn, pensjon, bankinnskudd og renter. Dere skal likevel kontrollere at opplysningene er riktige og fullstendige, og rette og supplere. Mangler det for eksempel fradrag, må dere legge dem til.
Skattemyndighetene kan også ha informasjon om andre forhold som dere ikke får se i forhåndsutfyllingen. Dere har plikt til å gi riktige opplysninger selv om meldingen er forhåndsutfylt.
Det samme året avdøde dør, vil flere typer inntekt og fradrag være aktuelle. Lønn og pensjon fram til dødsdagen, renter, utbytte, fradrag for gjeldsrenter og eventuell formue ved årets utgang. Dødsboet må også levere melding for det året det eventuelt er skattepliktig for inntekt, jf. skatteloven § 2-2.
Fradrag som personfradrag og andre fradrag for dødsåret gis etter de vanlige reglene, og dødsboet har samme skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt som avdøde ville hatt krav på, jf. skatteloven § 17-3. Les den forhåndsutfylte meldingen nøye. Sjekk også at gjeld og renter er riktig oppgitt.
Slik får dere tilgang og kontroll
Som arving kan du få innsyn i avdødes skatteopplysninger når du kan vise til et saklig behov. Det følger av skatteforvaltningsloven § 3-10: taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gis til avdødes ektefelle, samboer og arving. Når skifteformen er valgt, er det de som representerer boet, som har rett til innsyn.
Typiske kilder er bankkontoer, forsikringer, lønn, pensjon og aksjer. Mangler dere informasjon om avdødes eiendeler, kan skattemeldingen hjelpe dere å finne dem, siden den viser kontoer, aksjer og andre registrerte verdier.
Rett opp feil i meldingen i tide. Oppdager dere at avdøde hadde inntekter eller formue som ikke ble oppgitt, må det rettes. Det kan få følger for dødsboet og i noen tilfeller for arvingene. Skatteforvaltningsloven § 12-6 har regler for hvor lenge skattemyndighetene kan endre fastsettingen etter dødsfall.
mor døde i september
Siri Larsen døde 14. september i fjor. Hun hadde pensjon og leieinntekt fra en kjellerleilighet. De tre barna Marte, Jonas og Fatima skifter boet privat og er selvskiftende arvinger. Marte er valgt til å ta seg av papirene. Våren i år får Marte tilgang til Siris forhåndsutfylte skattemelding for i fjor. Den viser pensjon og renter, men leieinntekten fra kjelleren mangler, og hun legger den til. Etter dødsfallet var det boet som fikk leieinntekten, og den føres på boets skattemelding.
Marte leverer meldingen som en av de selvskiftende arvingene. Barna deler eventuell restskatt på samme måte som resten av arven, og et tilgodebeløp utbetales til boet.
Hva dere bør gjøre nå
Finn ut hvilken skifteform som gjelder, og hvem som representerer boet. Ta kontakt med skatteetaten for tilgang til avdødes skattemelding. Samle bilag, kontoutskrifter og dokumentasjon på fradrag. Lever i tide. Leveres ikke meldingen, kan skattemyndighetene fastsette skatten etter skjønn.
Husk at skatten for dødsåret er en gjeld som må betales før arven deles. Se også artikkelen om hva som skjer med dødsbo og skifte i skatten.
Kort oppsummert
- Skattemelding for avdød (skattemelding for avdød) leveres av dem som representerer boet: skifteforvalteren, bostyreren, testamentfullbyrderen eller selvskiftende arvinger.
- Meldingen gjelder dødsåret og kan være forhåndsutfylt. Dere må kontrollere og supplere den.
- Inntekt etter dødsdagen er dødsboets inntekt, og boet er eget skattesubjekt.
- Arvinger kan få innsyn når de har saklig behov, etter skatteforvaltningsloven § 3-10.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.