Kan jeg lese forklaringen min fra politiavhøret før jeg vitner?
Du kan be om å få lese politiforklaringen din før du vitner, men straffeprosessloven gir deg som vanlig vitne ingen uttrykkelig rett til det. Spør politiet eller aktor, som avgjør om du får se den. Fornærmede har en egen rett til innsyn i sakens dokumenter. I retten skal du uansett forklare deg muntlig ut fra det du selv husker, og politiforklaringen kan bare leses opp i bestemte tilfeller.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Lese politiforklaring før du vitner: hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneReglene om innsyn i en straffesak står i straffeprosessloven § 242. Der får den mistenkte, forsvareren, fornærmede, etterlatte og bistandsadvokaten rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, så lenge det ikke skader etterforskningen eller andre. Vanlige vitner står ikke på listen.
Det betyr ikke at det er forbudt å la et vitne se sin egen forklaring. Loven sier bare ikke at du har krav på det. Det er påtalemyndigheten som forvalter dokumentene i saken, og i praksis spør du politiet eller aktor. Noen ganger får du lese den, andre ganger ikke. Et nei kan for eksempel skyldes at påtalemyndigheten vil unngå at forklaringen din blir en gjengivelse av papiret i stedet for av hukommelsen.
Er du fornærmet i saken, kan du kreve innsyn, og et avslag kan du be retten avgjøre ved kjennelse. Se mer i innsyn i straffesaken som fornærmet.
Det du fikk se da avhøret ble tatt
Ved politiavhøret har du allerede en rett. Etter § 230 femte ledd skal forklaringen skrives ned, leses opp for deg og så vidt mulig legges fram for deg til underskrift. Vil du heller lese den selv, kan du gjøre det. Ber du om endringer, skal de føyes til rapporten.
Benyttet du denne muligheten, vet du i hovedsak hva som står der. Har du spørsmål om hvordan du retter noe i et avhør, står det mer i artikkelen lese og rette forklaringen fra avhøret.
I retten er det hukommelsen som teller
Straffesaker bygger på muntlig bevisførsel. Etter § 133 skal vitner forklare seg muntlig, og helst først fortelle sammenhengende hva de vet. Du kan bruke notater om tall eller liknende til å støtte hukommelsen, men må si hvem som skrev dem, når og hvorfor. En skriftlig fremstilling laget for saken kan bare leses opp når forklaringens art krever det.
Har du lest politiforklaringen på forhånd, er det ingenting galt i å si det hvis du blir spurt. Men forklar deg om det du husker. Husker du noe annerledes nå enn da du ble avhørt, si det. Er det noe du bare vet fordi du leste det i rapporten, si det også. Dommerne skal vurdere hvor sikker du er.
Når retten leser opp det du sa til politiet
Politiforklaringen ligger ikke foran deg i vitneboksen. Men den kan dukke opp. Etter § 296 annet ledd kan en tidligere forklaring leses opp i to situasjoner:
- når det er motstrid mellom det du sier i retten og det du sa før
- når du nekter å uttale deg om et punkt eller sier at du ikke husker
Typisk spør aktor eller forsvarer: «Til politiet sa du at bilen var rød. Nå sier du blå. Kan du forklare det?» Det er ikke en anklage. Det er en måte å la deg forklare avviket på. Kanskje var du sikrere den gangen, kanskje ble noe skrevet feil. Det er dommerne som vurderer hva de skal tro.
Ronja vitner om et innbrudd 14 måneder senere
Ronja Pettersen (52) bor i en blokk i Sandnes. En natt så hun to menn bære en sykkel og en motorsag ut av boden til naboen. Hun ga en forklaring til politiet dagen etter. Fjorten måneder senere får hun en vitnestevning.
Ronja er usikker på detaljene og ringer politiet. Hun spør om hun kan få lese det hun sa. Etterforskeren sier at aktor må ta stilling, og noen dager senere får hun beskjed om at hun kan lese forklaringen på politistasjonen, men ikke få en kopi med hjem. Der ser hun at hun oppga klokkeslettet til rundt kl. 02.30, og at den ene mannen hadde en lys jakke.
I retten sier Ronja at hun har lest forklaringen. Hun forteller at hun husker jakken godt, men at klokkeslettet er noe hun ikke lenger har noe eget minne om. Det er en ærlig forklaring som dommerne kan bruke.
Hvis det står noe feil i politiforklaringen
Oppdager du en feil når du leser, kan du si fra til politiet eller aktor før rettssaken. Du kan også ta det opp i vitneboksen. Si hva du faktisk sa eller mente, og hvorfor det står annerledes. Mange avvik skyldes at rapporten er et sammendrag skrevet av etterforskeren, ikke dine ord ordrett.
Kort oppsummert
- Du kan be om å lese politiforklaring før du vitner, men vanlige vitner har ingen lovfestet rett til det.
- Politiet eller aktor avgjør. Fornærmede har egen rett til innsyn etter § 242.
- I retten forklarer du deg muntlig fra din egen hukommelse.
- Politiforklaringen kan leses opp hvis du sier noe annet eller ikke husker.
- Si fra om du har lest den, og skill mellom det du husker og det du har lest.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.