Har du en firmabil du også kan bruke privat, skatter du av en fast sjablongfordel – et standardbeløp basert på bilens listepris som ny, ikke på hvor mye du faktisk kjører privat. Dette beløpet legges til lønnen din og beskattes som personinntekt. Du betaler altså ikke for hver kjørte kilometer, men for "retten til privat bruk".
Sjablongen: slik regnes fordelen ut
For 2026 er reglene slik for en vanlig firmabil:
- 30 prosent av bilens listepris som ny, opp til et knekkpunkt på 370 300 kroner.
- 20 prosent av den delen av listeprisen som overstiger 370 300 kroner.
"Listepris som ny" betyr bilens opprinnelige listepris fra importøren da bilen var ny – ikke det arbeidsgiver faktisk betalte, og ikke dagens bruktverdi. Dette er en viktig detalj som mange overser.
Regneeksempel 1: Rimelig bil under knekkpunktet
Erik har firmabil med listepris 350 000 kroner (under knekkpunktet).
- Hele beløpet ligger under 370 300, så fordelen er 30 prosent av 350 000.
- Fordel: 0,30 × 350 000 = 105 000 kroner i året.
Disse 105 000 kronene legges til Eriks lønn og beskattes som personinntekt. Han får ikke pengene, men skatten beregnes som om han hadde fått tilsvarende i lønn.
Regneeksempel 2: Dyrere bil over knekkpunktet
Hanne har firmabil med listepris 600 000 kroner.
- Opp til knekkpunktet: 30 prosent av 370 300 = 111 090 kroner.
- Over knekkpunktet: 600 000 − 370 300 = 229 700 kroner, og 20 prosent av dette = 45 940 kroner.
- Samlet fordel: 111 090 + 45 940 = 157 030 kroner i året.
Den lavere satsen over knekkpunktet gjør at fordelen ikke vokser like raskt for dyre biler, men beløpet blir likevel høyt.
Eldre biler – en viktig detalj
For biler som er eldre enn tre år ved inntektsårets start, regnes fordelen av bare 75 prosent av listeprisen. Har Erik fra eksempelet over en bil som er fire år gammel, brukes 75 prosent av 350 000 = 262 500 kroner som grunnlag, og fordelen blir 30 prosent av dette = 78 750 kroner i stedet for 105 000 kroner. Dette gjør gamle firmabiler litt billigere å ha enn nye.
Hva koster firmabilen deg i skatt?
La oss ta Erik med 105 000 kroner i fordel. Hvis han beskattes med en marginalskatt på rundt 40 prosent (lønnsbeskatning inkludert trinnskatt og trygdeavgift), betaler han cirka 42 000 kroner i ekstra skatt i året for firmabilen. Til gjengjeld slipper han å eie bil selv, betale forsikring, service, dekk og verditap. For mange er dette en god avtale – men ikke alltid, særlig for dyre biler.
Hva hvis jeg nesten ikke bruker bilen privat?
Sjablongen gjelder uansett hvor lite du kjører privat – så lenge du har mulighet til privat bruk. Vil du unngå firmabilbeskatning, må du kunne dokumentere at bilen ikke brukes privat, typisk med en fullstendig og løpende elektronisk kjørebok. Uten godkjent kjørebok legger Skatteetaten til grunn at bilen brukes privat, og du beskattes etter sjablongen.
For enkelte spesialbiler (for eksempel visse varebiler klasse 2 og biler med spesielt utstyr) finnes egne, ofte gunstigere regler. Da kan fordelen regnes ut på en annen måte, for eksempel basert på faktisk kjørte private kilometer. Sjekk din konkrete biltype på skatteetaten.no.
Praktiske råd
- Be om listeprisen: Spør arbeidsgiver om bilens opprinnelige listepris som ny – det er den fordelen regnes av.
- Vurder om det lønner seg: En dyr firmabil gir høy skattefordel. Noen ganger lønner det seg å eie bil selv og få kjøregodtgjørelse i stedet. Regn på begge deler.
- Sjekk lønnsslipp og skattemelding: Arbeidsgiver rapporterer fordelen via a-meldingen. Kontroller at listepris og fordel ser riktig ut.
- Kjørebok hvis du vil unngå skatt: Skal du slippe beskatning, må kjøreboken være komplett og løpende – sporadiske notater holder ikke.
Regneeksempel: hva firmabil koster i måneden
La oss bryte ned Eriks firmabil (fordel 105 000 kroner i året). Med en marginalskatt på rundt 40 prosent betaler han cirka 42 000 kroner i skatt per år, altså rundt 3 500 kroner i måneden. For dette får han bruke en bil til 350 000 kroner privat, med alle driftskostnader dekket. Spør du deg om 3 500 kroner i måneden er en god pris for en slik bil inkludert forsikring, service, dekk og verditap, vil mange svare ja. Men har du en svært dyr bil eller kjører lite, kan regnestykket fort snu. Poenget er å regne i kroner per måned – det gjør det enklere å sammenligne med kostnaden ved å eie selv.
Firmabil eller egen bil med kjøregodtgjørelse?
Et vanlig spørsmål er om man bør takke ja til firmabil eller heller eie bil selv og få kjøregodtgjørelse for jobbkjøringen. Tommelfingerregelen:
- Firmabil lønner seg ofte hvis du kjører mye, har en rimelig bil, og setter pris på at alle kostnader (forsikring, service, dekk, verditap) er dekket.
- Egen bil kan lønne seg hvis bilen er dyr (høy sjablongfordel), du kjører lite privat, eller du har en eldre, billig bil du uansett vil beholde.
Sett opp et regnestykke: hva koster firmabilen deg i skatt per år, og hva ville det kostet deg å eie og drifte tilsvarende bil selv? Differansen avgjør hva som lønner seg for nettopp deg.
Hva inngår i firmabilfordelen?
En fin ting med firmabil er at sjablongfordelen som hovedregel dekker alt det vanlige: drivstoff eller strøm, forsikring, service, dekk, bompenger til privat bruk og verditap. Du betaler én skatt og slipper å tenke på regningene. Det er en av grunnene til at mange opplever firmabil som praktisk, selv om skatten kan virke høy ved første øyekast. Vær likevel oppmerksom på at enkelte ekstrakostnader, som ferje eller spesielle utlegg, kan ha egne regler.
Satser og knekkpunkt justeres hvert år i statsbudsjettet. Tallene her gjelder 2026 – verifiser alltid for ditt år på skatteetaten.no.
Kort oppsummert
Firmabil til privat bruk beskattes etter en sjablong: i 2026 er det 30 prosent av listepris som ny opp til 370 300 kroner og 20 prosent over. Beløpet legges til lønnen og beskattes som personinntekt, uansett hvor lite du kjører privat. Biler eldre enn tre år regnes av 75 prosent av listeprisen. Vil du slippe skatten, kreves fullstendig kjørebok. Regn på om firmabil faktisk lønner seg for deg, og sjekk årets satser på skatteetaten.no.
Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.