Kan jeg som lærer melde anonymt til barnevernet?

Hvorfor en lærer ikke kan melde anonymt

En privatperson kan sende en anonym bekymringsmelding til barnevernet. For deg som lærer er det annerledes. Du melder fordi loven pålegger deg det, etter opplæringslova § 24-3 og barnevernsloven § 13-2. Plikten er knyttet til rollen din på skolen, og den er oppfylt når barnevernstjenesten vet at opplysningene kommer fra skolen.

Loven sier ikke med rene ord at offentlige meldere må oppgi navn. Men den forutsetter det. Barnevernsloven § 13-3 sier at barnevernstjenesten skal gi offentlige meldere tilbakemelding om meldingen og om undersøkelsen. Det går ikke uten å vite hvem melderen er. Barnevernet må også kunne kontakte deg for å få utfyllende opplysninger. Veiledere fra statsforvaltere og kommuner sier derfor at meldinger som bygger på jobben din, ikke kan sendes anonymt.

En anonym melding fra en lærer ville også vært svakere. Barnevernet vurderer hvor pålitelige opplysningene er, og en lærer som har fulgt eleven over tid, er en viktig kilde.

Melde anonymt eller drøfte anonymt?

Det du kan gjøre anonymt, er å drøfte saken. De fleste barnevernstjenester tar imot telefoner fra skoler som er usikre. Du beskriver situasjonen uten å si elevens navn, og får hjelp til å vurdere om det du har sett, gir grunn til å tro at eleven er utsatt for alvorlig omsorgssvikt.

En slik drøfting er ikke en melding. Barnevernet kan ikke gjøre noe med saken, fordi de ikke vet hvem eleven er. Konkluderer dere med at vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, må du melde med navn på både eleven og deg selv eller skolen.

Drøftingen er nyttig når du ikke vet hvor terskelen går. Den kan ikke brukes for å slippe å stå fram når du allerede vet at du må melde.

Hvem foreldrene ser som avsender

Mange skoler sender meldinger i skolens navn, signert av rektor. Det er en vanlig ordning, og den gjør at det er skolen og ikke den enkelte læreren som står som avsender. Meldingen vil likevel ofte vise hvem som har sett hva, og barnevernet vil gjerne snakke med deg. Du bør derfor regne med at foreldrene kan forstå at opplysningene kommer fra deg.

Starter barnevernet en undersøkelse, er foreldrene parter. Etter barnevernsloven § 12-6 har de rett til å se sakens dokumenter etter forvaltningslovens regler, og meldingen er et av dokumentene.

Når navnet ditt kan holdes tilbake

§ 12-6 gir to unntak fra foreldrenes innsyn. Barnevernet kan nekte innsyn i opplysninger som kan utsette barnet eller andre personer for fare eller skade. «Andre personer» kan være deg. Har en forelder truet ansatte på skolen, eller er det grunn til å frykte vold, kan navnet ditt holdes tilbake. Barnevernet kan også nekte innsyn mens undersøkelsen pågår hvis innsyn kan hindre at den blir gjennomført.

Ubehag eller frykt for at foreldrene blir sinte er ikke nok. Det må være en reell fare eller skade. Det er barnevernstjenesten som vurderer dette, ikke skolen. Er du redd, skriv det i meldingen og forklar hvorfor, så barnevernet kan ta stilling til det.

Opplysninger som holdes tilbake, kan på anmodning likevel bli gjort kjent for en representant for foreldrene, når ikke særlige grunner taler mot det.

Hva du kan gjøre hvis du er redd

Snakk med rektor før meldingen sendes. Skolen har et ansvar for arbeidsmiljøet ditt, og kan for eksempel sørge for at du ikke møter foreldrene alene etterpå. Skriv i meldingen hva frykten bygger på, med konkrete hendelser og datoer. Da har barnevernet noe å vurdere når foreldrene ber om innsyn.

Frykten gir derimot ikke grunn til å vente eller la være. Plikten gjelder også når det er ubehagelig. Opplever du trusler etter meldingen, kan det anmeldes til politiet som en egen sak.

Kort oppsummert

• En lærer kan ikke melde anonymt når meldingen bygger på opplysningsplikten i jobben.
• Du kan drøfte en bekymring med barnevernet uten å nevne elevens navn.
• Meldingen kan sendes i skolens navn, men foreldrene kan ofte se hvem opplysningene kommer fra.
• Lærer som vil melde anonymt på grunn av frykt, kan be barnevernet holde tilbake navnet, og det kan skje hvis innsyn kan gi fare eller skade.
• Det er barnevernstjenesten som avgjør hva foreldrene får se.