Kan jeg kreve tilrettelegging på jobb fordi jeg har ADHD?

Er ADHD en funksjonsnedsettelse?

Retten til tilrettelegging gjelder arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 22. Loven har ingen liste over diagnoser, og ordet funksjonsnedsettelse er ikke avgrenset til fysiske tilstander. Om ADHD faller inn under begrepet, må vurderes ut fra hva det betyr for deg. Har du vansker med konsentrasjon, planlegging eller å holde orden på flere oppgaver på en måte som hindrer deg i å gjøre jobben på lik linje med andre, kan du ha krav på tilrettelegging.

Jeg kan ikke love at alle med diagnosen omfattes. Noen har lite plager i arbeidet, og for dem er spørsmålet mindre aktuelt. Andre kan ha store utfordringer, og for dem er sjansen god for at tilstanden regnes som en funksjonsnedsettelse.

Hva du kan be om

Loven sier at du har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver. «Individuell» betyr at tiltaket skal treffe dine konkrete vansker. To personer med ADHD kan trenge helt forskjellige ting.

Tiltak som ofte er aktuelle, er blant annet:

• en skjermet plass eller mulighet til å jobbe i et rolig rom, for eksempel hvis åpent kontor gjør det vanskelig å konsentrere seg
• skriftlige og tydelige oppgaver, med frister som er delt opp i mindre trinn
• faste rutiner, som et kort møte med leder hver mandag for å prioritere oppgavene
• støtte til å skjerme seg mot avbrytelser, for eksempel avtalte tider uten telefon og e-post
• justert arbeidstid eller fleksibilitet når medisiner og søvn påvirker dagsformen

Dette er eksempler, ikke en liste du kan velge fra. Det lønner seg å foreslå konkrete tiltak. Arbeidsgiveren vet ofte ikke hva som hjelper, og et konkret forslag gjør det lettere å si ja.

Hva arbeidsgiveren kan svare

Tilretteleggingen må ikke være en uforholdsmessig byrde. Loven nevner effekten av tiltaket, kostnadene og virksomhetens ressurser. Tiltak som koster lite og som virker, vil sjelden kunne avslås. Å la deg bruke hørselvern eller flytte til et ledig møterom noen timer om dagen er ofte enkelt, mens å bygge et eget kontor kan være tungt for en liten bedrift.

Hvis arbeidsgiveren avslår, bør avslaget kunne forklares. Har lederen bare sagt «det kan vi ikke gjøre» uten å se på alternativer, er det en dårlig begrunnelse. Skal et avslag stå seg, må arbeidsgiveren vise at tiltaket var uforholdsmessig, eller at et annet tiltak ville vært like egnet. Mer om dette finnes i artikkelen om avslag på tilrettelegging.

Må du fortelle om diagnosen?

Du må fortelle om behovet, ikke nødvendigvis om hele diagnosen. Arbeidsgiveren kan ikke vurdere tilrettelegging hvis den ikke vet hva hindringen er. Loven krever ikke at du legger frem en diagnose, men det kan gjøre saken enklere å dokumentere hvis du har en uttalelse fra fastlege eller behandler som beskriver hvilke vansker du har i arbeidet og hvilke tiltak som kan hjelpe.

Arbeidsgiveren kan ikke kreve å se all helseinformasjon om deg. Etter arbeidsmiljøloven § 9-3 er det regler om hvilke helseopplysninger en arbeidsgiver kan innhente fra søkere, og artikkelen om helseopplysninger går inn på dette.

Hvis arbeidsgiveren ikke lytter

Brudd på retten til individuell tilrettelegging regnes etter § 12 som diskriminering. Den som er blitt behandlet i strid med § 22, kan etter § 38 kreve oppreisning og erstatning. Bevisbyrden er delt etter § 37: Hvis du kan vise omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at den likevel ikke har skjedd.

Det er forbudt å gjengjelde mot den som har klaget eller sagt at klage kan bli fremmet. Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, og klagen koster ingenting. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid.

Kort oppsummert

• Du kan be om tilrettelegging på jobb fordi du har ADHD, hvis tilstanden er en funksjonsnedsettelse i arbeidet.
• Tiltakene må være egnede og individuelle, for eksempel skjermet arbeidsplass, tydelige oppgaver og faste rutiner.
• Arbeidsgiveren kan avslå tiltak som er en uforholdsmessig byrde, men må vurdere sakens konkrete forhold.
• Du må beskrive behovet, men loven krever ikke at du oppgir diagnosen.
• Brudd regnes som diskriminering og kan gi erstatning og oppreisning.