Kan jeg kreve å få vite hvem som fikk jobben og hvorfor?

Hvilke opplysninger kan du kreve etter en forbigått ansettelse?

Likestillings- og diskrimineringsloven § 31 gir arbeidssøkere som mener seg forbigått i strid med loven, rett til å kreve at arbeidsgiveren skriftlig gir opplysninger om den som ble ansatt. Arbeidsgiver skal opplyse om utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner. Arbeidsmiljøloven § 13-7 har en tilsvarende regel for søkere som mener seg forbigått på grunn av politisk syn, fagforeningsmedlemskap eller alder.

Retten er snever. Den gjelder kvalifikasjoner som kan konstateres, som utdanningsnivå, antall år i bransjen, sertifikater og tidligere stillinger. Den gjelder ikke arbeidsgiverens indre vurderinger, som at den andre «hadde bedre personlighet», og heller ikke referanser eller intervjunotater. Navnet på den som fikk jobben er heller ikke nevnt i loven.

I praksis er dette en måte å få sammenligningsgrunnlaget på. Uten det vet du ikke om du var best kvalifisert, og da er det vanskelig å vurdere om en klage vil føre frem.

Slik krever du opplysningene

Kravet må ikke følge noen bestemt form, men skriv det og send det slik at du kan dokumentere at arbeidsgiver har mottatt det. En e-post er fin. Oppgi hvilken stilling det gjelder, når du søkte, og at du mener deg forbigått i strid med diskrimineringsreglene. Du trenger ikke si hvorfor du tror det, men det hjelper hvis du kan nevne grunnlaget, for eksempel alder eller etnisitet.

Be uttrykkelig om utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner hos den som ble ansatt. Be om svaret skriftlig, og sett en rimelig frist. Loven nevner ingen fast svarfrist, så ti dager til to uker er et rimelig forslag.

Du må ha søkt på stillingen, og du må mene at du er forbigått på grunn av noe loven verner. Det er ikke nok at du er skuffet over avslaget.

Hva du kan gjøre med svaret

Svaret er et av flere bevis. Viser det at den som fikk jobben, hadde dårligere utdanning og kortere praksis enn deg, er det en omstendighet som gir grunn til å tro at noe annet enn kvalifikasjoner avgjorde valget. Da kan arbeidsgiveren måtte sannsynliggjøre at diskriminering likevel ikke har skjedd (§ 37). Viser svaret at den ansatte var klart bedre kvalifisert enn deg, er saken som regel svak.

Kvalifikasjoner er likevel ikke alt. En arbeidsgiver kan legge vekt på ting som ikke er så lett å måle, som egnethet og intervjuinntrykk. Det må bare gjøres saklig og uten at et vernet grunnlag spiller inn. Hvis du ble avvist med en begrunnelse som peker på noe du ikke kan gjøre noe med, som alder eller bakgrunn, er det en annen sak.

Vil du gå videre, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Les om hvordan klagen foregår.

Hvis arbeidsgiver ikke svarer eller svarer for lite

Svarer ikke arbeidsgiver, eller gir bare en generell beskrivelse som «han var kvalifisert», kan du purre skriftlig og gjenta hvilke opplysninger du ber om. Husk å ta vare på kravet og purringen.

Et manglende svar fjerner ikke saken din. Du kan klage til Diskrimineringsnemnda uten å ha fått opplysningene, og nemnda kan be arbeidsgiver om opplysninger i saksbehandlingen.

Nemnda kan avvise saker der forholdet ligger mer enn tre år tilbake i tid. Vent derfor ikke i årevis med å gå videre. Klagen er gratis.

Ber du om opplysninger og blir avvist uten ordentlig begrunnelse, kan du også gå via Likestillings- og diskrimineringsombudet for veiledning. Ombudet gir veiledning, men avgjør ikke selve saken.

Hva som ikke omfattes

Retten gjelder bare i ansettelsessaker, det vil si når du søkte på en stilling. Den gir deg ikke innsyn i alt som ligger i ansettelsessaken, som andre søkeres søknader og personlige forhold, helserelaterte opplysninger eller lønn.

For offentlige stillinger gjelder egne regler om innsyn i søkerlister gjennom offentleglova. Det er en annen rett enn den som er beskrevet her, og den kan i en del tilfeller gi tilgang til navn på søkere.

Kort oppsummert

• Mener du deg forbigått i strid med loven, kan du kreve å få vite hvem som ble ansatt og hva slags kvalifikasjoner vedkommende har.
• Arbeidsgiver må skriftlig opplyse om utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner, men ikke om personlige vurderinger.
• Skriv kravet skriftlig og ta vare på svaret. Det kan brukes som bevis i en klage.
• Er du forbigått i en ansettelse, kan du kreve opplysninger om kvalifikasjonene til den som fikk jobben, men ikke navn eller hele ansettelsessaken.