Kan jeg kreve at barnevernet tar inn mine egne dokumenter i saken?
Ja, du kan sende inn egne dokumenter, og barnevernet skal ta dem med i saken når de har betydning. Barnevernet har plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før det treffer vedtak, og journalen skal inneholde alle vesentlige opplysninger saken bygger på. Barnevernet kan ikke bare se bort fra det du sender inn. Kommer saken til nemnda, legger du frem dokumentene som bevis gjennom tilsvaret.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven krever at saken er godt nok opplyst
Forvaltningsloven § 17 sier at forvaltningen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det er barnevernet som har ansvaret for at grunnlaget er riktig og fullstendig, ikke du. Men plikten gjør også at barnevernet må ta imot og vurdere opplysninger du kommer med.
Barnevernsloven har sine egne regler som trekker i samme retning. Barnevernet skal føre en journal med alle vesentlige faktiske opplysninger og vurderinger som saksbehandlingen bygger på (barnevernsloven § 12-4). En undersøkelse skal se på barnets helhetlige omsorgssituasjon (§ 2-2), og barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med foreldrene (§ 1-9).
Når du sender inn noe som er relevant for saken, skal det altså inn i journalen. Barnevernet kan mene at et dokument veier lite. Det kan likevel ikke la være å registrere det og vurdere det.
Hvilke egne dokumenter i en barnevernssak som gjør nytte
Dokumenter som svarer direkte på bekymringen, har størst verdi. Er bekymringen rus, er det prøvesvar og bekreftelse på behandling. Er det fravær fra skolen, er det oppmøteoversikt og avtaler med skolen.
Eksempler som ofte er nyttige:
- erklæring fra fastlege, psykolog eller annen behandler om oppmøte og fremgang
- rusprøver du har tatt frivillig, med dato og hvem som har tatt dem
- bekreftelse fra barnehage eller skole om hvordan barnet har det
- kursbevis eller timeliste fra foreldreveiledning
- uttalelser fra personer i nettverket som ser familien ofte, med navn og kontaktinformasjon
Vær kritisk til hva du sender. Tretti sider med skjermbilder fra sosiale medier gjør det vanskeligere for saksbehandleren å finne det som betyr noe. Et kort følgebrev som forklarer hva hvert dokument viser, gjør at dokumentene faktisk blir lest.
Dokumenter fra fagfolk som kjenner familien, veier normalt tyngre enn uttalelser fra venner. Nyere dokumenter veier tyngre enn gamle.
Slik sender du dokumentene
Send dokumentene skriftlig til barnevernstjenesten, gjerne i én samlet sending. Skriv en liste over hva du sender, og be om bekreftelse på at alt er lagt inn i saken.
Noen uker senere kan du be om innsyn og se at dokumentene ligger der. Som part har du rett til å se sakens dokumenter etter barnevernsloven § 12-6.
Lever papirer i et møte, be om at det står i referatet hva du leverte. Ta kopi av alt selv.
Tenk på tidspunktet. Dokumenter som kommer etter at vedtaket er truffet, kan bare brukes i en klage. Har du fått et forhåndsvarsel med frist, send dokumentene innen fristen. Skal tiltak evalueres på en bestemt dato, send dem en uke før, så saksbehandleren rekker å lese dem.
Hvis barnevernet ikke bruker dokumentene
Et vedtak fra barnevernet skal vise hvilke faktiske opplysninger det bygger på (barnevernsloven § 12-5). Har du sendt inn noe som tydelig taler mot vedtaket, og vedtaket ikke nevner det, er det et tegn på at saken ikke er godt nok opplyst eller at begrunnelsen er mangelfull. Det kan du bruke i en klage til statsforvalteren.
Er barnevernet uenig med deg i hva dokumentene viser, er det en faglig uenighet. Da er det klageinstansen som til slutt tar stilling.
Dokumenter i en sak for nemnda
Når kommunen sender en begjæring til barneverns- og helsenemnda, får du frist til å gi tilsvar, normalt ti dager (barnevernsloven § 14-10). Tilsvaret skal inneholde en oversikt over bevisene du vil føre, også vitner og sakkyndige. Dokumentene dine legges frem som bevis på dette tidspunktet.
Nemnda bruker reglene om bevis i tvisteloven så langt de passer (§ 14-18). Det betyr at du som part i utgangspunktet kan føre de bevisene du mener er relevante, men nemnda kan begrense bevisføring som ikke har betydning eller er uforholdsmessig.
En særregel gjelder sakkyndige rapporter. Engasjerer du selv en psykolog som lager en sakkyndig rapport, må den vurderes av Barnesakkyndig kommisjon før nemnda kan legge den til grunn som sakkyndigbevis (§§ 12-8 og 14-18). Les mer om privat engasjert sakkyndig.
Gunhild og prøvesvarene
Gunhild er alenemor til en jente på fire år. Barnevernet åpnet en undersøkelse i januar etter en melding om rus. En prøve hun tok samme måned, var positiv for cannabis.
Fra februar til mai går Gunhild til poliklinisk rusbehandling og tar urinprøver hos fastlegen hver andre uke. Alle åtte prøvene er negative. Barnehagen skriver at jenta kommer presis, er ren og blid, og at mor møter til alle samtaler.
I juni får hun et utkast til konklusjon fra undersøkelsen. Der nevnes bare januarprøven. Gunhild sender prøvesvarene, et brev fra poliklinikken og barnehagens uttalelse med et følgebrev på én side. Hun ber om at dokumentene journalføres.
Barnevernet endrer konklusjonen. I stedet for å vurdere tiltak uten samtykke, foreslår det et frivillig hjelpetiltak med videre testing i tre måneder.
Kort oppsummert
- Du kan levere egne dokumenter i en barnevernssak, og barnevernet må registrere og vurdere dem.
- Plikten følger av forvaltningsloven § 17 og journalplikten i barnevernsloven § 12-4.
- Send det som svarer direkte på bekymringen, med et kort følgebrev.
- Sjekk med innsyn at dokumentene ligger i saken.
- I nemnda legger du frem dokumentene som bevis i tilsvaret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.