Har jeg krav på tilrettelegging som deltidsansatt eller vikar?

Loven skiller ikke på stillingsprosent

Likestillings- og diskrimineringsloven § 22 gir «arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse» rett til egnet individuell tilrettelegging. Det står ingenting i bestemmelsen om at retten bare gjelder faste eller heltidsansatte. En person som jobber 30 prosent, eller som er ansatt som vikar i tre måneder, er en arbeidstaker og har den samme grunnleggende retten som alle andre.

Retten omfatter også dem som søker deltidsstillinger og vikariater. Ansettelsesprosessen skal tilrettelegges på samme måte, for eksempel med mer tid til en prøve eller en annen form for intervju.

Diskriminering på grunn av deltid eller midlertidighet er et eget tema i arbeidsmiljøloven § 13-1 tredje ledd. Bestemmelsen gjelder forskjellsbehandling av deltidsansatte og midlertidig ansatte, men sier ikke noe om hvem som har rett til tilrettelegging for funksjonsnedsettelse. Det er § 22 som regulerer den retten.

Hva som kan være rimelig

Retten gjelder tilrettelegging som ikke er en uforholdsmessig byrde. Loven sier at det særlig skal legges vekt på effekten av tiltaket, kostnadene og virksomhetens ressurser. Lengden på ansettelsen står ikke uttrykkelig i lovteksten, men den kan påvirke vurderingen av kostnad og effekt.

Er du ansatt som vikar i fire uker, vil en dyr tilpasning av arbeidsplassen ha kort levetid, og effekten blir begrenset i tid. Da kan et avslag på et dyrt tiltak være lettere å forsvare. Et billig tiltak, som en endret rutine eller et skriveprogram, er sjelden et problem uansett hvor lenge du skal være der.

For en deltidsansatt kan stillingsprosenten spille inn på utformingen. Noen tiltak, som tilpassede arbeidsdager, kan være enklere å gjennomføre når du jobber få dager i uken. Andre, som en fast skjermet plass, kan være mer krevende hvis plassen står tom resten av uken. Det er konkrete forhold i virksomheten som avgjør.

Loven har ingen bestemt tidsgrense for når tiltak må gjennomføres, og § 22 har heller ingen egne regler for vikarer eller deltidsansatte. Vurderingen er derfor skjønnsmessig.

Innleid fra bemanningsbyrå

Er du innleid fra et bemanningsbyrå, kan det være uklart hvem som skal tilrettelegge. Byrået er arbeidsgiver, mens det er innleier som styrer arbeidsplassen og oppgavene. Loven nevner ikke dette spørsmålet i § 22, så jeg kan ikke si sikkert hvordan ansvaret fordeles. Ta kontakt med både byrået og innleier, og be om at saken avklares skriftlig.

Slik ber du om tilrettelegging som deltidsansatt eller vikar

Be om tilrettelegging så tidlig som mulig, og skriftlig. Ved kort ansettelse har du mindre tid å miste, og det er lettere å få på plass billige tiltak raskt. Foreslå tiltak som er enkle å gjennomføre og som ikke binder arbeidsgiver lenger enn nødvendig, og tilby å evaluere ordningen.

Du trenger ikke oppgi diagnosen, men arbeidsgiver må forstå behovet. Mer om fremgangsmåten finner du i artikkelen om avslag på tilrettelegging.

Hvis arbeidsgiver avslår

Brudd på reglene om tilrettelegging regnes etter § 12 som diskriminering, og du kan etter § 38 kreve oppreisning og erstatning. Bevisbyrden følger § 37. Du kan klage til Diskrimineringsnemnda.

Kort oppsummert

• Deltidsansatte og vikarer med funksjonsnedsettelse har krav på tilrettelegging etter likestillings- og diskrimineringsloven § 22.
• Loven skiller ikke på stillingsprosent eller type ansettelse.
• Hva som er en uforholdsmessig byrde, vurderes konkret, og en kort ansettelse kan gjøre dyre tiltak lettere å avslå.
• Billige tiltak kan sjelden avslås, uansett hvor lenge du skal jobbe.
• Ber du skriftlig og tidlig om tilrettelegging, får du lettere gjennomslag og dokumentasjon.