Er det krav til bolig ved familieinnvandring med ektefelle?
Nei, ved familieinnvandring med ektefelle stilles det som hovedregel ikke krav til bolig. Boligkravet i utlendingsforskriften § 10-12 gjelder bare for noen få familiesaker, blant annet forlovede og enslige foreldre over 60 år. Ektefeller skal likevel som utgangspunkt bo sammen, og referansepersonen må ha sikret underhold. Det er altså ikke noe vilkår at dere eier eller leier en bolig av en bestemt størrelse eller standard.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor mange tror det finnes et boligkrav
Utlendingsloven har en generell bestemmelse om krav til underhold og bolig. I utlendingsloven § 58 står det at det stilles krav om underhold og bolig for at oppholdstillatelse skal gis «etter loven eller forskrift gitt i medhold av loven». Ordlyden høres ut som en regel for alle, men loven overlater til forskriften å si hvem som må dokumentere hva.
Forskriften sier at bolig anses sikret når utlendingen disponerer hus, leilighet, hybel og lignende som tilfredsstiller offentlige krav. Er det et leieforhold, må det legges frem en skriftlig leiekontrakt som er godkjent av huseier eller borettslag. Det er dette man kjenner igjen fra andre tillatelser, for eksempel for studenter og arbeidstakere, og derfor tror mange at det gjelder for ektefeller også.
Hva forskriften sier om familieinnvandring
I utlendingsforskriften § 10-12 fjerde ledd står unntaket som svarer på spørsmålet. I saker om familieinnvandring etter lovens kapittel 6 gjelder kravet til sikret bolig bare i saker etter lovens §§ 46 til 49. Ektefeller får tillatelse etter utlendingsloven § 40, som ikke står på listen. Det samme gjelder samboere, som kommer inn under § 41, og barn.
Det kan gjøres unntak også fra boligkravet der det gjelder, dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det.
Hvem boligkravet faktisk gjelder for
Boligkravet gjelder i fire tilfeller i familieinnvandring:
- § 46: mor eller far over 60 år, uten ektefelle, samboer eller slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet, som søker gjennom et barn over 18 år i Norge.
- § 47: korttidsopphold på inntil ni måneder for foreldre som skal besøke barnet sitt i Norge.
- § 48: forlovede som skal gifte seg etter innreisen, med tillatelse på inntil seks måneder.
- § 49: andre familiemedlemmer når sterke menneskelige hensyn tilsier det.
Felles for disse er at de ikke er den vanlige kjernefamilien. Der loven gir ektefeller og barn en rett til tillatelse, har den ikke koblet retten til en bestemt bolig.
Hva som gjelder for ektefeller i stedet
Boligkravet er borte, men tre andre forhold er det dere må ta stilling til:
Samlivet. Etter utlendingsloven § 40 tredje ledd er det et vilkår at ektefellene skal bo sammen, med mindre særskilte omstendigheter tilsier noe annet. Det er altså ikke boligens standard som er poenget, men at dere faktisk skal leve sammen. Bor dere på ulike adresser, kan UDI be om en forklaring.
Underhold. Referansepersonen må ha sikret underhold. Inntektskravet ved familieinnvandring er 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden (3,2 G). Kravet gjelder ikke når EØS-reglene gjelder, og det finnes egne unntak.
Fornyelse. Når tillatelsen skal fornyes, er det ikke krav til sikret bolig, slik utlendingsforskriften § 10-20 fjerde ledd sier. Det stilles altså ikke boligkrav verken første gang eller ved fornyelse.
Hvis dere skal bo hos familie eller leie rom
Siden det ikke er et boligkrav, hindrer det ikke tillatelsen at dere først skal bo hos svigerforeldre, leie et rom eller dele bolig med andre. Poenget i § 40 tredje ledd er at dere skal leve sammen som ektepar, ikke at dere har en bolig for seg selv. Flytter ektefellene fra hverandre kort tid etter innreisen, eller har aldri bodd sammen, kan det derimot bli et spørsmål om samlivet er reelt. Da er det samlivet UDI ser på, ikke kvadratmeterne.
Det er også verdt å skille mellom boligen og adressen. Referansepersonen er registrert med en adresse i folkeregisteret, og ektefellen får samme adresse når hun flytter inn. At begge står på den samme adressen, er den enkleste måten å vise at dere bor sammen.
Hanne og Marcelo
Hanne Strand (norsk statsborger) bor i en ettroms leilighet på 28 kvadratmeter i Tromsø. Mannen hennes, Marcelo, bor i Brasil, og de gifter seg i Lisboa. Hanne vil at han skal komme til Norge som ektefelle.
Hanne trenger ikke legge ved leiekontrakt eller dokumentere at leiligheten er stor nok. UDI vil se på om ekteskapet er gyldig, om begge har fylt 24 år eller faller inn under unntak, om dere skal bo sammen, og om inntekten hennes er høy nok. At en ettroms leilighet er liten for to, er ikke et vilkår.
Broren hennes, Jonas, har en forlovet fra Chile, Ines, som vil komme for å gifte seg i Norge. Her er det et annet regelsett. Ines søker etter § 48 og må vise at bolig er sikret. Jonas må derfor legge frem en skriftlig leiekontrakt som er godkjent av huseier, for en bolig som tilfredsstiller offentlige krav.
Kort oppsummert
- Ved familieinnvandring med ektefelle stilles det ikke krav til bolig, fordi forskriftens boligkrav bare gjelder familiesaker etter utlendingsloven §§ 46 til 49.
- Boligkravet gjelder blant annet forlovede og enslige foreldre over 60 år.
- Ektefellene skal i stedet som hovedregel bo sammen, og referansepersonen må ha sikret underhold.
- Det er ikke krav til sikret bolig ved fornyelse av tillatelsen.
- Boligkravet for ektefeller finnes altså ikke, selv om samlivet og inntekten blir vurdert.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.