Hva koster det å saksøke noen? Gebyr, egne utgifter og risiko
Hva det koster å saksøke noen, består av rettsgebyr og egne utgifter til reise, bevis og eventuell hjelp. Vinner du saken, har du som hovedregel krav på full erstatning for nødvendige sakskostnader fra motparten, og taper du, må du dekke motpartens (tvisteloven § 20-2). I småkravsaker er erstatningen for rettshjelp begrenset til 20 prosent av tvistesummen, men alltid inntil 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner (§ 10-5).
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du må betale selv
Å saksøke koster penger uansett utfall. Du betaler rettsgebyr når saken bringes inn, og satsen endres jevnlig. Hva et rettsgebyr er er forklart i en egen artikkel, og du må sjekke dagens sats hos domstolene før du sender noe.
I tillegg kommer egne utgifter: reise til rettsmøtet, dokumentasjon, vitner og eventuelt en sakkyndig. Bruker du en som fører saken for deg (prosessfullmektig), kommer salæret oppå. Fører du saken selv, sparer du det. Egne utgifter til hjelp kan i noen tilfeller dekkes helt eller delvis av fri rettshjelp eller en rettshjelpsforsikring, se fri rettshjelp: inntektsgrenser og egenandel.
Hvilke utgifter du kan få igjen hvis du vinner, avhenger av hvor saken går. I forliksrådet gis erstatning bare for en snever liste: gebyret for behandlingen, reiseutgifter for parter med møteplikt, et beløp inntil et halvt rettsgebyr for utgifter til møtet for parter uten møteplikt, og rettshjelp med et tak på fire ganger rettsgebyret (tvisteloven § 20-5 annet ledd, jf. § 6-13). I småkravsaker i tingretten kan du få erstattet reise til rettsmøte, rettsgebyr, bevisføring som ikke er unødvendig eller uforholdsmessig, og rettshjelp.
Taper du, betaler du motpartens kostnader
Hovedregelen står i tvisteloven § 20-2: Den som vinner, har krav på full erstatning for sakskostnadene sine fra motparten. Du har vunnet hvis du har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige. Det er kostnader som har vært nødvendige og rimelige ut fra hva saken betyr som kan kreves dekket (§ 20-5 første ledd).
Retten kan likevel helt eller delvis frita den som taper, hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det legges særlig vekt på om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom, eller fordi bevisene først ble avklart etter at saken var reist. Retten ser også på om vinneren kan bebreides at det kom til sak, eller har avslått et rimelig forlikstilbud, og om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet mellom partene tilsier fritak. Fritak er et unntak, så du bør ikke regne med det.
Får du medhold i deler av kravet uten å vinne saken, kan du tilkjennes sakskostnader helt eller delvis hvis tungtveiende grunner tilsier det (§ 20-3). Hvordan det slår ut når retten gir delvis medhold, står i artikkelen om at retten kan fordele sakskostnadene ved delvis medhold.
Småkrav: taket på motpartens salær
Saker med tvistesum under 250 000 kroner behandles som hovedregel som småkrav. Der er erstatningen for rettshjelp og fagkyndige meddommere begrenset i § 10-5: høyst 20 prosent av tvistesummen, men likevel alltid inntil 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner. Beløpene regnes uten merverdiavgift. Merverdiavgift kan komme i tillegg når sakens rettsforhold ikke hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos en part som er merverdiavgiftspliktig.
Taket gjelder rettshjelp, ikke rettsgebyr, reiseutgifter og bevisføring. Det gjelder heller ikke hvis noen åpenbart uten grunn har anlagt sak eller tatt til gjenmæle, eller ved forsømmelig forhold har påført motparten kostnader. Da kan ansvaret bli høyere (§ 10-5 tredje ledd). Og for kostnader ved anke gjelder ikke taket i det hele tatt (fjerde ledd).
Utenfor småkrav gjelder ikke 20-prosentgrensen. Der kan vinneren kreve alle nødvendige kostnader, og risikoen er derfor større hvis tvistesummen er høy.
Marit og terrassen
Marit Dahl krever 42 000 kroner fra en snekker for en terrasse som ble utført dårlig. Saken er et småkrav. Snekkeren bruker en prosessfullmektig og har fått en regning på 31 000 kroner uten merverdiavgift. Marit fører saken selv.
Taper Marit, kan snekkeren kreve erstattet 20 prosent av 42 000 kroner til rettshjelp, altså 8 400 kroner. Det er mer enn minstegrensen på 2 500 kroner og langt under 50 000-kronerstaket. De resterende 22 600 kronene i salær må snekkeren bære selv. I tillegg kan hun bli pålagt nødvendige reise- og bevisutgifter og rettsgebyr som snekkeren har lagt ut, siden dette er poster som kan erstattes. Hun har i tillegg sitt eget rettsgebyr og sine egne utgifter.
Vinner Marit, er det omvendt. Snekkeren dekker rettsgebyret hennes, reisen og nødvendige bevisutgifter. Siden hun ikke har brukt prosessfullmektig, har hun ingen salærutgift å få igjen. Hun kan bare kreve rimelig godtgjøring for eget arbeid hvis saken har vært særlig omfattende, eller arbeidet ellers måtte vært gjort av en fagkyndig hjelper (§ 20-5 første ledd).
Hvis snekkeren hadde tilbudt Marit 30 000 kroner for å ordne opp, og hun hadde sagt nei, kunne det tale mot henne ved kostnadsfordelingen dersom hun endte med omtrent samme resultat. Retten kan ta hensyn til et avslått, rimelig forlikstilbud.
Kort oppsummert
- Hva det koster å saksøke noen, består av rettsgebyr og egne utgifter, enten du vinner eller taper.
- Vinner du, har du som hovedregel krav på full erstatning for nødvendige sakskostnader (§ 20-2). Taper du, dekker du motpartens.
- I småkrav er erstatning for rettshjelp begrenset til 20 prosent av tvistesummen, men alltid inntil 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner (§ 10-5).
- Forliksrådet har egne rammer for hva som kan erstattes.
- Retten kan frita taperen helt eller delvis hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig, og et avslått rimelig forlikstilbud kan svekke din rett til kostnader.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.