Konfirmasjonspenger: hvem bestemmer over dem?
Det avhenger av hvordan gaven er gitt. Har giveren eller dere som foreldre latt barnet få pengene til egen rådighet, kan barnet bruke dem selv. Ellers er det vergen, normalt foreldrene, som forvalter pengene til barnets beste. Foreldrene kan ikke bruke konfirmasjonspengene til sine egne formål. Store beløp kan komme under statsforvalterens forvaltning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Pengene tilhører barnet
Konfirmasjonspenger er gaver til konfirmanten. De tilhører ungdommen, ikke foreldrene. Foreldrene kan derfor ikke bruke pengene til sine egne utgifter, og kan ikke kreve å få dem utlevert.
Men fordi konfirmanten er under 18 år, har han eller hun ikke full rådighet over pengene. Vergemålsloven § 9 sier at en mindreårig ikke selv kan råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt. Vergen handler på den mindreåriges vegne i økonomiske forhold (vergemålsloven § 17), og vergen er normalt de som har foreldreansvaret.
Vergen skal ivareta barnets interesser (vergemålsloven § 31). Det betyr at foreldrene kan sette pengene på en sparekonto i barnets navn, men ikke bruke dem på seg selv eller på ting barnet ikke har glede av.
Når konfirmanten rår over pengene selv
Vergemålsloven § 12 er unntaket. En mindreårig råder selv over midler vergen eller andre har latt henne få til egen rådighet. «Andre» kan være gudmor, tante eller bestefar som gir en pengegave.
Hva som er sagt eller ment da gaven ble gitt, er viktig. Skriver tanten «til fri bruk» i kortet, eller overrekker hun pengene i hånden med ordene «bruk dem på det du vil», er det naturlig å tolke det som at ungdommen får rådighet over pengene. Har giveren sagt at pengene skal gå til noe bestemt, for eksempel sparing eller en reise, er giverens ønske retningsgivende.
Gaven blir ikke automatisk til fri rådighet fordi den kom til ungdommen. Hvis ingen har sagt noe, er det foreldrene som forvalter pengene. Foreldrene kan likevel la ungdommen bestemme over hele eller deler av beløpet. Da råder ungdommen selv. Vil vergen frata en som har fylt 15 år rådigheten, trengs samtykke fra statsforvalteren (§ 12 tredje ledd).
Hvor mye bør foreldrene gi fra seg?
Det finnes ingen fast regel for hvor mye en konfirmant bør få råde over. Mange foreldre gir ungdommen å bruke en del av pengene, og sparer resten. Det gir en praktisk måte å lære seg å forvalte penger på.
Noen momenter kan hjelpe:
- Hva ungdommen vil bruke pengene til. En mobil er noe annet enn en lang reise.
- Hvor modent ungdommen er, og hva hun har gjort med penger før.
- Om giveren har gitt noen føringer.
- Hvor stort beløpet er. Store beløp kan også komme under statsforvalterens forvaltning etter vergemålsloven kapittel 7.
Vergen skal så vidt mulig høre ungdommen før det foretas disposisjoner av større betydning (vergemålsloven § 33). Snakk altså med konfirmanten før dere bestemmer dere.
Hva ungdommen kan gjøre med pengene
Har konfirmanten fått pengene til egen rådighet, er kjøp med dem bindende. Foreldrene kan ikke omgjøre et kjøp gjort med slike penger. Det gjelder også dyre kjøp, som en mobil eller en sykkel.
Har ungdommen ikke fått pengene til egen rådighet, men likevel bruker dem, er kjøpet ikke bindende. Foreldrene kan godkjenne eller la det falle (vergemålsloven § 14). En selger som tok imot pengene i god tro, kan likevel i visse tilfeller holde ungdommen til kjøpet.
Kreditt er et eget kapittel. Selv om pengene er til egen rådighet, gir ikke det adgang til å stifte gjeld uten statsforvalterens samtykke.
Hvis foreldre og konfirmant er uenige
Uenighet om pengene er vanlig. Konfirmanten vil kjøpe noe nå, mens foreldrene vil spare. Loven gir ikke konfirmanten en rett til å få pengene utlevert uten at vergen eller giveren har latt henne få dem til egen rådighet. Vergen skal likevel høre henne før større disposisjoner (vergemålsloven § 33), og må vurdere hva som er best for henne.
Har du som forelder først sagt at pengene er hennes å bruke, kan du ikke uten videre ombestemme deg. Vil du frata en som har fylt 15 år rådigheten, kreves det samtykke fra statsforvalteren, og det forutsetter at hensynet til henne krever det. Det er en god idé at dere som foreldre blir enige om hva dere sier til konfirmanten, før dere bestemmer noe.
Sofie og 14 000 kroner
Sofie Berg konfirmeres på våren og får til sammen 14 000 kroner i gaver. Besteforeldrene har skrevet «til fri bruk» i kortene sine, og gir henne 6 000 kroner. Tanten gir 3 000 kroner og sier at de bør settes på en sparekonto. De øvrige gavene på 5 000 kroner har ingen føringer.
Foreldrene setter 8 000 kroner på en sparekonto i Sofies navn og lar henne beholde 6 000 kroner fra besteforeldrene til egen bruk. Sofie kjøper en brukt mobil for 4 500 kroner. Kjøpet er bindende, siden pengene er hennes egne. Foreldrene kan ikke omgjøre det.
Faren foreslår at 2 000 kroner av sparepengene brukes til å betale en rate på familieferien. Det er ikke i tråd med reglene. Pengene tilhører Sofie, og vergen skal ivareta hennes interesser.
Kort oppsummert
- Konfirmasjonspengene tilhører konfirmanten, ikke foreldrene.
- Er pengene gitt til fri bruk, eller har foreldrene latt konfirmanten få dem til egen rådighet, kan hun bruke dem selv (vergemålsloven § 12).
- Ellers forvalter foreldrene pengene som verge, og skal ivareta barnets interesser.
- Foreldrene kan ikke bruke pengene til egne utgifter.
- Kjøp med penger til egen rådighet er bindende. Kreditt krever statsforvalterens samtykke.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.