Bilen er kondemnert — slik utfordrer du verdien selskapet setter

Gjenanskaffelsesprinsippet: kondemnert bil og riktig verdi

Prinsippet bak erstatningen ved kondemnering er at Martinius skal kunne skaffe seg en tilsvarende bil etter utbetalingen, ikke at han skal sitte igjen med et beløp som tilsvarer en teoretisk restverdi på papiret. Det avgjørende er derfor hva biler av samme merke, modell, årsmodell, kjørelengde og tilstand faktisk selges for i markedet der Martinius bor, ikke en gjennomsnittsverdi fra en database som ikke tar hensyn til lokale forhold eller den konkrete bilens utstyrsnivå. Har bilen hans hatt lite bruk, godt vedlikehold eller ekstrautstyr som øker verdien sammenlignet med en gjennomsnittsbil av samme modell, skal dette telle med i vurderingen, ikke bare de mest generelle kjennetegnene ved bilen. Det samme prinsippet ligger til grunn når en stjålet bil skal verdsettes: markedet avgjør, ikke en teoretisk tabell.

Hvorfor selskapets første tilbud ofte er for lavt

Selskapenes første verditilbud bygger som regel på interne verdivurderingsverktøy som samler inn data fra et bredt utvalg salg, og disse verktøyene fanger ikke alltid opp at akkurat Martinius sin bil ligger i den øvre delen av prisspennet for modellen, eller at markedet i hans del av landet er strammere enn landsgjennomsnittet. Selskapet har heller ingen automatisk plikt til å lete etter det høyeste tallet på Martinius sine vegne, det er en forhandlingsposisjon som starter et sted selskapet mener er forsvarlig ut fra sine egne data. Dette betyr ikke at tilbudet er satt i ond tro, men at Martinius selv må komme med motargumenter og dokumentasjon dersom han mener det ikke reflekterer den reelle gjenanskaffelsesverdien for nettopp hans bil.

Slik dokumenterer Martinius markedsverdien

Martinius bør samle utskrifter av minst fem til ti annonser for tilsvarende biler, med samme eller lignende årsmodell, kjørelengde og utstyrsnivå, fra samme tidsperiode som verdivurderingen gjelder for. Annonser som fortsatt er aktive når han sender dem inn, er sterkere dokumentasjon enn skjermbilder av annonser som allerede er fjernet, siden selskapet lettere kan verifisere prisen selv. Har bilen særskilt utstyr, nylig utført service, eller dokumentert lite bruk sammenlignet med tilsvarende annonser, bør dette fremheves spesifikt og ikke bare nevnes i forbifarten. Er spennet mellom annonsene stort, kan et gjennomsnitt av de mest sammenlignbare annonsene være et bedre utgangspunkt for forhandling enn den enkelte høyeste eller laveste prisen i utvalget. Skjedde kollisjonen i utlandet, kan dokumentasjonen fra det grønne kortet også være relevant å legge ved i tillegg til annonsene.

Takst og klage når partene ikke blir enige

Fører egen dokumentasjon ikke fram, kan Martinius be om at det innhentes en uavhengig takst av bilens verdi før skaden, gjerne fra en takstmann begge parter kan akseptere. Mange forsikringsavtaler har egne bestemmelser om hvordan en slik verditakst skal håndteres når partene er uenige, og Martinius bør sjekke sin egen avtale for om han selv må dekke deler av kostnaden ved en slik vurdering. Kommer partene fortsatt ikke til enighet etter en slik takst, står veien åpen til Finansklagenemnda, som tar for seg verditvister av denne typen uten kostnad for Martinius og lander på en rådgivende konklusjon. Velger selskapet likevel å overse en konklusjon som peker i Martinius sin retning, blir det selskapet som til slutt sitter med saksomkostningene dersom striden ender i domstolen og han vinner fram der.

Når er det verdt å bruke advokat i en verditvist

For de fleste verditvister etter en kondemnering er summen som står på spill, forskjellen mellom selskapets tilbud og det Martinius mener bilen faktisk var verdt, ikke større enn at Finansklagenemnda er et raskere og billigere spor enn å gå rett til advokat. Er differansen derimot betydelig, for eksempel fordi bilen var relativt ny eller hadde spesielt utstyr som gjør den vanskelig å verdsette ut fra vanlige annonser, kan en kort vurdering fra en advokat med erfaring fra forsikringsoppgjør være verdt kostnaden før saken sendes til nemnda. Advokaten kan da bidra til å strukturere dokumentasjonen slik at argumentet om gjenanskaffelsesverdi står tydeligere fram, i stedet for å bli avfeid som en løs påstand om at bilen var verdt mer. Fastholder selskapet et lavt tilbud etter en uttalelse fra nemnda i Martinius sin favør, blir advokatbruk mer nærliggende, siden selskapet da må bære kostnadene ved en senere rettssak dersom han vinner fram der. Kravet om ny verdivurdering bør uansett fremmes innen fristene i forsikringsavtaleloven §§ 8-5 og 8-6, slik at Martinius ikke risikerer å miste retten til å få saken vurdert i det hele tatt fordi han ventet for lenge med å reagere på det første tilbudet.

Kort oppsummert

• Kondemnert bil verdi skal som utgangspunkt følge gjenanskaffelsesprinsippet: hva det faktisk koster å skaffe en tilsvarende bil, ikke en teoretisk bokført verdi.
• Selskapets første tilbud bygger på interne verdivurderingsverktøy som ikke alltid fanger opp det lokale markedet eller bilens konkrete stand.
• Utskrifter av sammenlignbare, aktive annonser er den sterkeste dokumentasjonen Martinius selv kan legge fram.
• En uavhengig takst kan brukes når partene ikke blir enige, og kostnaden ved denne bør avklares i forsikringsavtalen.
• Finansklagenemnda behandler verditvister gratis, og et avslag uten konkret motdokumentasjon fra selskapet holder sjelden ved en slik gjennomgang.