Kan én kommentar være nok til at det regnes som trakassering?
Ja, én enkelt kommentar kan være nok til at det regnes som trakassering, hvis den er krenkende, skremmende, nedverdigende eller ydmykende nok. Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 stiller ikke krav om at det skjer flere ganger. Hvor grov kommentaren er, hvem som sier den og i hvilken setting, avgjør om det blir trakassering, og nemnda kan henlegge saker som er bagatellmessige.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om antall ganger
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneLovteksten i likestillings- og diskrimineringsloven § 13 andre ledd beskriver trakassering som «handlinger, unnlatelser eller ytringer» som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Flertallsformen peker på typen oppførsel, ikke på at det må være mer enn én. Det står ingenting om gjentakelse, varighet eller mønster.
Det betyr at spørsmålet «er én kommentar nok?» må besvares ut fra kommentaren selv. Er innholdet grovt, rammer det loven allerede første gang. Er det mildt, blir det en vurdering av hvor krenkende det faktisk var, og om det inngikk i noe større.
På arbeidsplassen gjelder samme definisjon i arbeidsmiljøloven § 4-3 femte ledd. Der er trakassering og «annen utilbørlig opptreden» forbudt.
Hva som påvirker terskelen
Loven gir ikke en tabell, men flere forhold gjør at en enkelt kommentar lettere blir trakassering.
- Innholdet er rasistisk, nedsettende om religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller kjønnsidentitet, eller truende.
- Kommentaren er rettet direkte mot deg og knyttet til et vernet grunnlag i § 6.
- Den kommer fra noen med makt over deg, som sjefen din eller en lærer.
- Den sies foran andre, eller spres skriftlig, for eksempel i en offentlig tråd.
- Den er et slurord om en hel gruppe.
Det kan også gå motsatt vei. Hvis kommentaren er tvetydig, du selv har vært med på tonen, eller den raskt ble beklaget, er det mindre sannsynlig at den regnes som trakassering. Hvis den som sa det, tar beskjeden på alvor, er saken ofte ute av verden der.
Kommentaren trenger ikke være rettet mot deg for at du skal kunne bli rammet. Når en kollega snakker nedsettende om en hel gruppe i ditt påhør, kan det virke krenkende for deg som tilhører gruppen. Loven verner også mot trakassering på grunn av tilknytning til en annen person.
Mildere kommentarer og bagatellsaker
Kommentarer i grenseland kan likevel ha rettslig betydning når de kommer i serie. Da ser man på det samlede inntrykket. Én enkelt bemerkning kan være en misforståelse, men ti bemerkninger over flere måneder viser et mønster og gir et sterkere grunnlag for at virkningen er krenkende.
Nemnda har også en sil. Etter diskrimineringsombudsloven § 10 tredje ledd kan nemnda henlegge en sak dersom forholdet er av bagatellmessig art. Det er altså ikke slik at enhver uheldig bemerkning ender med vedtak. Henleggelse skal grunngis. Hvor lavt eller høyt nemnda legger listen i enkeltsaker, vet du først når saken er behandlet, så det er en usikkerhet å regne med.
Kommentarer på nett og i chat
Det samme gjelder skriftlige kommentarer. En melding i en gruppechat, en kommentar under et innlegg eller en e-post kan være en ytring i lovens forstand. Skriftlige ytringer er enkle å dokumentere, men de kan også spres til flere og bli stående. Det kan gjøre virkningen sterkere enn en muntlig bemerkning som er glemt dagen etter.
Slik bruker du dette i praksis
Skriv ned kommentaren så raskt som mulig, ordrett så langt du husker. Noter dato, sted, hvem som var til stede og hvordan du reagerte. Hvis det kom i en melding eller en chat, ta skjermbilde. Det er ofte bare dette som gjør at en enkelt hendelse senere kan bevises.
Deretter må du vurdere om du vil ta det opp direkte, gå til leder eller gjøre begge deler. Når det er alvorlig, har arbeidsgiver plikt til å søke å hindre trakassering (§ 13 sjette ledd). Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav d skal du sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet får vite om trakassering så snart du blir kjent med den. Gjengjeldelse fordi du har sagt fra, er forbudt (§ 14).
Hvis det ikke blir tatt på alvor, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Klagen er gratis. Saker som ligger mer enn tre år tilbake, kan nemnda avvise.
Tuva og kommentaren i møtet
Tuva er lærer og bruker rullestol. På et personalmøte sier en kollega høyt at «noen bør jo få sitte når de har mulighet» og at Tuva «bare har det så lett». Flere hører det. Tuva sier ikke noe i møtet, men er opprørt resten av uken.
Hun skriver ned hva som ble sagt, hvem som var til stede og hvordan hun reagerte. Så ber hun om en samtale med rektor. Rektor spør kollegaen, som beklager, og tar saken opp med hele personalgruppen. Dermed er forholdet oppklart. Hadde kollegaen fortsatt, eller hadde rektor avfeid det, kunne Tuva klaget videre. Én kommentar kan altså være nok, men det er ikke alltid nødvendig å gå så langt.
Kort oppsummert
- Lovteksten i § 13 krever ikke gjentakelse, så én kommentar kan være nok til at det regnes som trakassering.
- Innholdet, hvem som sier det, og settingen, avgjør om terskelen er nådd.
- Mildere kommentarer må ofte ses i sammenheng, og nemnda kan henlegge bagatellmessige saker.
- Dokumenter raskt, si fra til arbeidsgiver eller verneombud, og klag gratis til Diskrimineringsnemnda hvis det ikke ordner seg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.