Kan jeg klage til Forbrukertilsynet på en aggressiv dørselger?

Hva regnes som aggressiv dørsalgspraksis

Markedsføringsloven § 9 forbyr handelspraksis som bruker trakassering, tvang, fysisk makt eller utilbørlig påvirkning til å presse en forbrukers beslutning. Ved dørsalg kan dette være en selger som ikke tar nei for et svar, som blokkerer døren fysisk, som skaper falsk tidspress med formuleringer som «tilbudet gjelder bare akkurat nå», eller som ringer på gjentatte ganger etter at du har avvist besøket. Fellesnevneren er at praksisen svekker din frie vilje til å velge, ikke bare at selgeren er pågående i vanlig forstand. Vurderingen tar utgangspunkt i hvordan en alminnelig forbruker ville opplevd situasjonen, ikke bare i hva selgeren selv mener var akseptabelt.

Hva Forbrukertilsynet faktisk gjør med klagen

Forbrukertilsynet håndhever markedsføringsloven på et overordnet nivå. Mottar de flere klager på samme selger eller selskap, kan de undersøke saken, be selskapet endre praksis, og i alvorlige tilfeller fatte vedtak eller bringe saken inn for Markedsrådet, som kan ilegge overtredelsesgebyr. Det Forbrukertilsynet derimot ikke gjør, er å behandle din individuelle sak — de gir deg ikke erstatning, og de tvinger ikke selgeren til å annullere akkurat din avtale, selv om de finner at selgeren har brutt loven generelt overfor mange forbrukere.

Slik sender du klagen

Gå inn på Forbrukertilsynets nettsider og bruk klageskjemaet for markedsføring. Beskriv hendelsen så konkret som mulig: dato, klokkeslett, hva selgeren sa og gjorde, og hvorfor du opplevde det som aggressivt eller presset. Legg ved eventuell dokumentasjon, som bilder av visittkort eller brosjyrer selgeren etterlot, e-poster i etterkant, eller navn på vitner som var til stede. Jo mer konkret klagen er, desto lettere er det for Forbrukertilsynet å vurdere om praksisen faktisk er i strid med loven, og desto lettere er det å koble din klage til eventuelle andre klager på samme selger.

Hva du gjør for å få tilbake penger eller annullere avtalen

Vil du ha en konkret avtale annullert eller penger tilbake, må du ta det opp direkte med selgeren eller selskapet, gjerne skriftlig, og vise til at avtalen ble inngått under aggressiv påvirkning i strid med markedsføringsloven § 9. Nekter selskapet å imøtekomme kravet, kan du bringe saken til Forbrukerrådet for gratis megling, eller til forliksrådet dersom megling ikke fører frem. Dette er en annen vei enn klagen til Forbrukertilsynet, og du kan gjerne bruke begge samtidig uten at de går i veien for hverandre — den ene stopper praksisen fremover, den andre løser din konkrete sak.

Kan du klage anonymt

Du kan sende inn opplysninger til Forbrukertilsynet uten at navnet ditt nødvendigvis blir kjent for selgeren, men Forbrukertilsynet trenger som regel kontaktinformasjon fra deg for å kunne følge opp saken og eventuelt be om mer informasjon underveis i saksbehandlingen. Frykter du represalier fra en bestemt selger, kan du nevne dette i klagen, så vurderer tilsynet hvordan opplysningene best kan håndteres videre.

Forskjellen på Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet

De to instansene blandes ofte sammen, men har ulike roller. Forbrukertilsynet håndhever lovverket overfor næringsdrivende og kan gripe inn mot en praksis generelt, mens Forbrukerrådet hjelper deg derimot med din konkrete tvist mot en selger, blant annet gjennom gratis megling mellom deg og selskapet. Har du opplevd en aggressiv dørselger, kan det derfor være riktig å kontakte begge — det ene for å stoppe praksisen overfor andre forbrukere, det andre for å løse din egen sak.

Det finnes også bransjespesifikke klageorganer for enkelte områder, som Nkom for telekommunikasjon eller Finansklagenemnda for forsikring og bank. Gjaldt dørsalget en av disse bransjene, kan det være verdt å sjekke om saken din også passer inn under et slikt organ, i tillegg til den generelle klagen til Forbrukertilsynet om selve handelspraksisen.

Var det snakk om strømsalg spesifikt, fører også Forbrukertilsynet tilsyn med energilovens forbrukervernregler, jf. energiloven § 4 A-5, slik at én og samme klage kan dekke både den aggressive salgspraksisen og eventuelle brudd på strømspesifikke regler dersom begge deler var involvert i besøket.

Du kan for øvrig klage selv om selgeren til slutt ga seg og gikk sin vei uten at du signerte noe. Aggressiv handelspraksis er ulovlig i seg selv, uavhengig av om forsøket faktisk endte med en avtale, og en melding om selve fremgangsmåten er like nyttig for Forbrukertilsynet som en melding om et gjennomført salg — kanskje spesielt fordi den viser hvilke metoder selgeren faktisk bruker før noen rekker å si ja.

Forbrukertilsynet mottar et stort antall henvendelser, og saksbehandlingstiden varierer med hvor alvorlig og godt dokumentert saken er. En enkeltstående klage uten mye dokumentasjon blir gjerne registrert som et innspill til tilsynets generelle overvåking, mens en godt dokumentert klage med konkrete detaljer har større sjanse for å bli fulgt opp mer aktivt. Du skal uansett ikke forvente et raskt, personlig svar med en konkret konklusjon i din sak — tilsynets rolle er å håndheve loven overfor markedet, ikke å fungere som et sekretariat for enkeltklager.

Kort oppsummert

Aggressiv opptreden fra en dørselger, som å ikke ta nei for et svar eller nekte å forlate boligen, kan rammes av markedsføringsloven § 9 og meldes til Forbrukertilsynet. Tilsynet håndhever loven overfor selgeren generelt, men løser ikke din egen pengetvist — den må du ta opp direkte med selskapet, eventuelt via Forbrukerrådet eller forliksrådet.