Kan jeg klage på avslag på fri rettshjelp?

Klage på avslag på fri rettshjelp: slik går det til

Et avslag på en søknad om fri rettshjelp er et enkeltvedtak (en avgjørelse fra et forvaltningsorgan i en konkret sak). Da gjelder forvaltningsloven sine klageregler, og rettshjelploven § 26 sier uttrykkelig at vedtak etter loven kan påklages til departementet. Departementets egne vedtak etter loven kan ikke påklages videre.

Vedtaket skal ha en begrunnelse (forvaltningsloven § 24). I underretningen skal det stå hvilken klagefrist som gjelder, hvem som er klageinstans og hvordan du går fram (§ 27). Mangler begrunnelsen, kan du be om den, men kravet må fremsettes innen klagefristen.

Selve klagen sender du til organet som traff vedtaket, ikke direkte til klageinstansen. Det følger av forvaltningsloven § 32. Der finner du også kravene til innholdet: klagen skal være undertegnet, den skal nevne hvilket vedtak du klager på, og den skal si hvilken endring du ønsker. Du bør også skrive hvorfor du mener vedtaket er feil. Er det feil eller mangler ved klagen, skal organet sette en kort frist for å rette dem.

Tre uker, og hva som regnes som i tide

Fristen er tre uker fra underretningen om vedtaket kom fram til deg (forvaltningsloven § 29). Dagen du fikk brevet telles ikke med. Fristen ender på samme ukedag tre uker senere. Er det en lørdag, søndag eller helligdag, forlenges den til neste virkedag (domstolloven § 149).

Det er nok at du leverer klagen til en posttjeneste før fristen går ut. Kommer den ikke fram, må du sende den på nytt innen en uke etter at du fikk vite om det eller burde ha forstått det.

Har du oversittet fristen, kan klagen likevel tas under behandling. Det forutsetter at du ikke kan lastes for forsinkelsen og ikke har drøyd med å klage etterpå, eller at det av særlige grunner er rimelig at klagen prøves (forvaltningsloven § 31). Det er et unntak, så ikke regn med det.

Hva som skjer etter at klagen er sendt

Organet som avslo søknaden, skal først undersøke det klagen gir grunn til. Finner det klagen begrunnet, kan det oppheve eller endre vedtaket selv (forvaltningsloven § 33). Gjør det ikke det, sendes saken videre til klageinstansen. Den skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før den avgjør.

Klageinstansen kan stadfeste avslaget, endre det eller oppheve det. Er klagen fremsatt etter fristen og ikke tatt under behandling, blir den avvist.

Når en domstol har truffet avgjørelsen, er det anke som gjelder, og ikke klage. Etter rettshjelploven § 27 kan en domstols avgjørelse ankes til overordnet domstol. Ankefristen er én måned fra du fikk underretning om avgjørelsen. Slike avgjørelser er sjeldne, for de fleste søknader avgjøres av forvaltningen. Høyesterett kan for eksempel innvilge fri sakførsel i en sak som er henvist dit (§ 18).

Hva klagen bør ta opp

Les avslaget nøye og finn ut hvilket vilkår søknaden strandet på. Loven gir flere mulige grunner, og klagen bør svare på den som er brukt.

Er saken ansett å ligge utenfor de saksområdene loven gir rett til hjelp i, kan du vise til at den likevel berører deg i særlig sterk grad. Loven åpner for unntak i slike saker når det økonomiske vilkåret er oppfylt (§ 11 og § 16 fjerde ledd), og det legges vekt på om saken ligner saksfeltene i loven.

Er avslaget begrunnet i økonomien din, sjekk hva som er regnet med. Betalingsevnen bygger på bruttoinntekt, nettoformue og fradrag for forsørgelse av barn, og ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi vurderes samlet. Feil tall eller feil antagelse om husstanden er en vanlig grunn til å få saken omgjort.

Er avslaget begrunnet med at hjelpen kan dekkes på annen måte, for eksempel av en forsikring eller et medlemskap, må du vise at dekningen faktisk ikke gjelder din sak (§ 5). Legg ved brev fra forsikringsselskapet eller foreningen hvis du har fått avslag der.

Nye opplysninger og dokumenter hører hjemme i klagen. Lønnsslipper, skattemelding, kontoutskrifter og avtaler som viser hvor tungt saken veier for deg, er det som gir grunnlag for at vedtaket endres.

Et eksempel: Selma og samboerens inntekt

Selma Berisha søkte om fritt rettsråd i en tvist med tidligere samboer om bolig og innbo. Torsdag 5. mars 2026 fikk hun avslag: betalingsevnen var regnet ut fra inntekten til både henne og samboeren, og den var over grensen. Selma hadde flyttet ut flere måneder før og hadde ikke lenger felles økonomi.

Fristen utløp torsdag 26. mars. Selma skrev klagen 20. mars og sendte den til statsforvalteren, som hadde truffet vedtaket. Hun nevnte vedtaket, ba om at det ble endret, og la ved leiekontrakten for ny bolig og tre måneders kontoutskrifter. Hun forklarte at samboerens inntekt ikke skulle regnes med.

Statsforvalteren så på saken på nytt, la bare Selmas egen økonomi til grunn og endret vedtaket selv. Klagen ble aldri sendt videre.

Kort oppsummert

• Du kan klage på avslag på fri rettshjelp. Klagefristen er tre uker fra du fikk underretningen.
• Klagen leveres til organet som traff vedtaket. Klageinstans etter loven er departementet, og i praksis er det Statens sivilrettsforvaltning som behandler klager på avslag fra statsforvalteren.
• Er avgjørelsen truffet av en domstol, gjelder anke etter rettshjelploven § 27, med én måneds frist.
• Vis til det vilkåret avslaget bygger på, og legg ved dokumentasjon som gir grunn til å endre det.
• Har fristen gått ut, kan klagen tas under behandling hvis du ikke kan lastes for forsinkelsen eller det er rimelig av særlige grunner.