Hva er fri rettshjelp?

Fri rettshjelp er en ordning der staten betaler for advokat helt eller delvis. Den finnes for at folk med vanlig eller lav inntekt skal kunne få juridisk hjelp i viktige saker, selv om de ikke har råd til å betale advokat selv. Ordningen er regulert i rettshjelploven.

Det finnes to former:

  • Fritt rettsråd – hjelp og rådgivning utenfor rettssal, for eksempel et brev til arbeidsgiver eller forhandlinger.
  • Fri sakførsel – dekning av advokat når saken faktisk går for domstolen.

Du kan velge fritt advokat innenfor ordningen – du er ikke bundet til en bestemt liste. De fleste advokater som jobber med arbeidsrett, kjenner reglene og kan hjelpe deg å søke.

Er arbeidssaker dekket?

Her er den gode nyheten, og en viktig nyansering av en utbredt misforståelse: Mange tror arbeidstvister aldri dekkes av fri rettshjelp. Det stemmer ikke helt.

Rettshjelploven lister opp visse prioriterte saker der du kan få hjelp hvis du er under inntekts- og formuesgrensene. Blant disse står saker om enten arbeidsforholdet består, eller om erstatning ved opphør av et arbeidsforhold. Med andre ord: en sak om usaklig oppsigelse hører til de prioriterte sakene.

Men – og dette er nøkkelen – dekningen er behovsprøvd. Det betyr at du må oppfylle de økonomiske vilkårene.

Inntekts- og formuesgrensene

For å få fri rettshjelp i en behovsprøvd sak må:

  • Bruttoinntekten din være under en fastsatt grense, og
  • Nettoformuen din være under en annen fastsatt grense.

Grensene justeres med jevne mellomrom. Det finnes egne, høyere grenser for deg som forsørger ektefelle eller barn. Du må alltid sjekke dagsaktuelle satser – disse finner du hos Statsforvalteren eller på regjeringens nettsider om fri rettshjelp. Ikke stol på gamle tall.

Et eksempel: Aisha som ble enslig forsørger

Aisha jobbet deltid i en barnehage og ble sagt opp på en måte hun mente var urettferdig. Hun var ikke fagorganisert og hadde ingen rettshjelpdekning på forsikringen. Som enslig mor til to var bruttoinntekten hennes godt under grensen for enslige forsørgere.

Aisha søkte fri rettshjelp hos Statsforvalteren. Fordi oppsigelsessaken er en prioritert sakstype, og inntekten hennes var under grensen, fikk hun innvilget fri sakførsel. Staten dekket advokaten. Hun måtte bare betale en moderat egenandel, som også kan falle bort helt hvis inntekten er lav nok.

Egenandel ved fri rettshjelp

Fri rettshjelp er ikke alltid helt gratis. For mange gjelder en egenandel, som regnes ut fra hva slags hjelp du får:

  • Ved fritt rettsråd (hjelp utenfor retten) er egenandelen typisk knyttet til en grunnsats.
  • Ved fri sakførsel (hjelp i retten) kan egenandelen være en andel av kostnadene, opp til et tak.
  • Har du svært lav inntekt, under en bestemt grense, slipper du egenandel helt.

Selv med egenandel er dette langt billigere enn å betale advokat fra egen lomme. Sjekk dagsaktuelle satser, siden de justeres.

Fritt rettsråd kontra fri sakførsel – hva passer når?

Det er nyttig å skille mellom de to formene:

  • Fritt rettsråd er aktuelt tidlig. Du trenger noen til å lese oppsigelsen, vurdere om den er saklig, skrive et krav til arbeidsgiver og delta i forhandlinger. Mange saker stopper her – da har du fått hjelpen du trengte uten at det noen gang ble en rettssak.
  • Fri sakførsel kommer inn hvis saken faktisk må til domstolen. Dette dekker advokat under selve rettsprosessen.

For mange holder det med fritt rettsråd, fordi forhandlingene løser saken.

Hvem faller utenfor?

Det er noen viktige begrensninger:

  • Selvstendig næringsdrivende faller normalt utenfor – ordningen er ment for arbeidstakere.
  • Har du inntekt eller formue over grensene, får du som regel avslag, selv om saken i seg selv er prioritert.
  • Hvis du har rettshjelpdekning på forsikringen, vil den ofte gå foran – du skal bruke den først.

Hva med selvstendig næringsdrivende og frilansere?

Ordningen er laget for arbeidstakere, altså folk som er ansatt og jobber under en arbeidsgiver. Er du selvstendig næringsdrivende, faller du normalt utenfor for tvister knyttet til din egen virksomhet. Er du frilanser eller har en uklar tilknytning, kan det være tvil om du regnes som arbeidstaker eller ikke – og nettopp det spørsmålet kan i seg selv være verdt å få vurdert av en advokat, fordi statusen din påvirker både stillingsvernet og retten til fri rettshjelp.

Slik søker du – steg for steg

  1. Sjekk om du er under inntekts- og formuesgrensene. Bruk dagsaktuelle satser fra Statsforvalteren.
  2. Få en advokat til å vurdere saken. Ofte er det advokaten som sender søknaden på dine vegne.
  3. Søk hos Statsforvalteren i ditt fylke. Det er de som avgjør søknader om fri rettshjelp.
  4. Legg ved dokumentasjon på inntekt (siste skatteoppgjør, lønnsslipper) og formue.
  5. Vent på vedtak. Får du avslag, kan vedtaket påklages.

Rekkefølgen på dekningene – hva sjekker du først?

Hvis du har flere muligheter, er det en fornuftig rekkefølge:

  1. Fagforening – hvis du er medlem, er dette ofte den enkleste og mest komplette dekningen.
  2. Rettshjelp på innboforsikringen – dekker det meste, mot en egenandel.
  3. Fri rettshjelp – aktuelt hvis du verken er organisert eller har forsikringsdekning, og inntekten er under grensen.

Mange faller på plass i ett av de to første alternativene. Fri rettshjelp er sikkerhetsnettet for dem som ellers ville stått uten hjelp.

Husk fristene i selve oppsigelsessaken

Selv om du venter på svar om fri rettshjelp, løper fristene i arbeidssaken videre. Du må kreve forhandlinger med arbeidsgiver innen to uker, og du har som hovedregel åtte ukers frist for å reise søksmål om ugyldighet. Ikke la søknaden om fri rettshjelp gjøre at du sitter passiv og mister disse fristene. Ta kontakt med advokat tidlig, slik at både søknaden og fristene blir håndtert parallelt.

Kort oppsummert

  • Fri rettshjelp betyr at staten betaler advokat helt eller delvis.
  • Saker om oppsigelse og erstatning ved opphør av arbeidsforhold er prioriterte sakstyper.
  • Men ordningen er behovsprøvd – du må være under inntekts- og formuesgrensene.
  • Selvstendig næringsdrivende faller normalt utenfor, og forsikring går ofte foran.
  • Søk hos Statsforvalteren, og pass på at fristene i selve oppsigelsessaken ikke ryker mens du venter.