Kan en kirke nekte å vie et likekjønnet par?
Ja, en kirke kan i praksis nekte å vie et likekjønnet par, men retten ligger hos den enkelte vigsleren. Ekteskapsloven § 13 sier at prester i Den norske kirke og vigslere i andre trossamfunn kan nekte å foreta vigsel dersom brudefolkene er av samme kjønn. Loven pålegger ingen å vie, og den forbyr heller ingen å gjøre det. Et likekjønnet par har samme rett til å inngå ekteskap som andre par, og kan gifte seg hos en vigsler som ikke er knyttet til et trossamfunn, for eksempel ordføreren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ekteskap er åpent for to personer av samme kjønn
Ekteskapsloven § 1 sier at to personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Det finnes ikke noe eget ekteskap for likekjønnede par, og vilkårene for å gifte seg er de samme som for alle andre.
Spørsmålet her gjelder et annet punkt: hvem som kan bli pålagt å gjennomføre selve vigselen. Der gir loven vigslere i religiøse samfunn en rett til å si nei.
Når kan en kirke nekte å vie et likekjønnet par
Ekteskapsloven § 13 gjelder prester i Den norske kirke og personer som har vigselsrett i andre tros- og livssynssamfunn. Etter første ledd kan de nekte å vie hvis en av brudefolkene ikke er medlem av tros- eller livssynssamfunnet, eller hvis ingen av dem tilhører vigslers menighet eller tilsvarende enhet.
Etter andre ledd kan de også nekte hvis en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller hvis brudefolkene er av samme kjønn.
Lovens ord er «kan nekte». Det er en rett for vigsleren, ikke en plikt. En prest som vil vie paret, har ikke noe forbud i loven mot det. Hva en bestemt menighet eller et bestemt trossamfunn har bestemt for sine prester, står ikke i ekteskapsloven.
Paragrafen er ikke skrevet bare for likekjønnede par. Den samme retten gjelder når en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever. Henrik og Dagny, som skal gifte seg, kan derfor også få nei fra en prest hvis Henriks tidligere ektefelle er i live. Også de kan velge en borgerlig vigsel.
Tredje ledd sier at vigsleren skal praktisere første og andre ledd slik at kvinner og menn likebehandles.
Hvem som er vigsler, og hvem som kan nekte
Etter § 12 er vigslere blant annet prester i Den norske kirke, personer som har fått vigselsrett etter trossamfunnsloven, ordførere og varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret gir slik myndighet. Sysselmesteren på Svalbard, utsendt utenrikstjenesteansatt og særskilt oppnevnte vigslere kommer i tillegg.
Hvilke kommunalt ansatte eller folkevalgte som kan vie, bestemmer kommunestyret selv, så antall vigslere og tidspunkter kan variere fra kommune til kommune. Det er kommunen som kan opplyse om hvem som vier der du bor.
Retten til å nekte i § 13 gjelder bare vigslere etter § 12 bokstav a, altså prester og de som har fått vigselsrett i et trossamfunn. Den gjelder ikke ordførere og kommunalt ansatte vigslere. Vigselsrett til personer i registrerte tros- og livssynssamfunn gis av Kongen etter trossamfunnsloven § 9.
Sunniva og Marte
Sunniva er 33 og Marte er 31. De har vært sammen i seks år og vil gifte seg 14. juni med omtrent 60 gjester. Begge er døpt og konfirmert i hjemmekirken sin i Ålesund, og de ønsker vigsel der.
Presten i soknet svarer at han ikke vier likekjønnede par og viser til at ekteskapsloven § 13 gir ham rett til å nekte. Han bryter ikke loven ved å si nei. Sunniva og Marte har heller ikke krav på at en annen prest tar saken, men de kan spørre menigheten om noen er villige.
Hvis ingen er det, kan de velge borgerlig vigsel hos en vigsler som ikke tilhører et trossamfunn. Der gjelder ikke retten til å nekte på grunn av kjønn, fordi § 13 bare gjelder religiøse vigslere. De kan holde en seremoni og feiring med familie og venner i etterkant, uavhengig av hvem som foretok vigselen.
Hva dere kan gjøre hvis dere ønsker kirkelig vigsel
Ønsker dere en kirkelig vigsel, kan dere ta kontakt med flere menigheter eller trossamfunn og spørre om de vier likekjønnede par. Loven gir dere ikke krav på å få svar ja, men heller ikke noe forbud mot å spørre flere.
Bor dere et sted med få valg, kan det bety at dere må reise. Det er et praktisk spørsmål som loven ikke regulerer.
Er dere i tvil om hvem som regnes som vigsler, finner dere svaret i § 12. Hva som skjer etter at vigselen er gjennomført, og hvordan dere får bevis på at dere er gift, er forklart i bestille ekteskapsattest og vigselsattest.
Kort oppsummert
- En kirke kan nekte å vie et likekjønnet par, fordi en prest eller en annen religiøs vigsler kan nekte etter ekteskapsloven § 13 andre ledd.
- Retten tilhører den enkelte vigsleren. Loven gir ingen plikt til å nekte og ingen plikt til å vie.
- Likekjønnede par har rett til å gifte seg etter § 1.
- Ordførere og kommunalt ansatte vigslere har ikke denne retten til å nekte, så paret kan gifte seg hos dem.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.