Kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere: dette betyr den
Kildeskatteordningen, som på engelsk gjerne kalles PAYE, er en forenklet måte å skattlegge utenlandske arbeidstakere på som er i Norge en periode. Arbeidsgiveren trekker skatt av lønnen, du får ingen fradrag, og trekket er sluttskatten din. Du slipper å levere skattemelding hvis lønnen er eneste inntekt som skattlegges slik. Ordningen har et tak for inntekt, og du kan velge vanlige regler i stedet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kildeskatteordningen forklart: hva PAYE betyr i norsk skatt
Kildeskatt betyr at skatten tas ved kilden, altså av arbeidsgiveren når lønnen betales, og at trekket er det endelige skattebeløpet. Ordningen står i skatteloven kapittel 20 og kalles på engelsk ofte PAYE (pay as you earn). Den er laget for utenlandske arbeidstakere som jobber i Norge uten å være bosatt her.
Forskjellen fra vanlig skattlegging er stor. Etter vanlige regler trekkes forskudd på skatt, og endelig skatt beregnes i skatteoppgjøret etter at du har levert skattemelding og fått fradrag. I kildeskatteordningen er trekket selve skatten. Du får ingen skattemelding og ikke noe oppgjør å ta stilling til.
Hvem som er med i ordningen
Etter skatteloven § 20-1 gjelder kapittelet inntekt som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav d til f eller annet ledd. Det betyr i praksis lønn for personlig arbeid i tjeneste utført i Norge under midlertidig opphold her, godtgjørelse til direktører og styremedlemmer i selskap hjemmehørende i Norge, og arbeidstakere bosatt i utlandet som stilles til rådighet for andre her. Du kan ikke være bosatt i Norge i skattemessig forstand, for da gjelder vanlige regler.
Personer som anses bosatt på Svalbard etter skatteloven § 2-35 annet ledd bokstav a, er etter forskriften holdt utenfor ordningen.
Ordningen er ikke avhengig av hvilket land du kommer fra. Skatteavtaler kan likevel påvirke om Norge har rett til å skattlegge lønnen din, og i så fall kommer ikke ordningen til anvendelse.
Slik fungerer skatten og trekket
Arbeidsgiver har plikt til å foreta skattetrekk etter skattekortet, jf. skattebetalingsloven § 5-4. Trekket gjennomføres ved at arbeidsgiveren beregner beløpet og holder det tilbake i oppgjøret med deg (§ 5-10). Skattetrekk forfaller til betaling første virkedag etter utbetalingen (§ 10-10). Den som skulle trukket men ikke gjorde det riktig, er ansvarlig for beløpet etter § 16-20, med mindre det ikke skyldtes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet.
Det gis ingen fradrag i inntekten og ingen fradrag i fastsatt skatt (§ 20-2). Skatten regnes av bruttolønnen. Satsen kommer fra Stortingets årlige skattevedtak, og den kan endre seg fra år til år. Hva den er for inntektsåret du jobber, finner du hos Skatteetaten.
Siden ordningen ikke gir fradrag, kan skatten bli høyere enn etter vanlige regler for en person med store kostnader eller lav inntekt. For andre kan den være lavere eller enklere. Det er derfor valgadgangen finnes.
Når du faller ut av ordningen eller kan velge vanlige regler
Ordningen gjelder bare så lenge visse vilkår er oppfylt.
- Inntektstak. Har du årlig brutto arbeidsinntekt over et fastsatt tak, skattlegges hele inntekten etter vanlige regler (§ 20-3). Forskriften setter taket til trinn 3 i trinnskatten.
- Andre inntekter. Har du andre skattepliktige inntekter enn nevnt i § 20-1, skattlegges du etter vanlige regler for alle inntekter (§ 20-4). Kildeskatt på pensjon, på utbytte og inntekt etter artistskatteloven kan likevel kombineres med ordningen.
- Bosted. Blir du bosatt i Norge, skattlegges du etter vanlige regler, men først for inntektsåret etter det året vilkårene i § 2-1 er oppfylt (§ 20-5). Har du kapitalinntekter over 10 000 kroner, gjelder vanlige regler tidligere, ifølge forskriften.
- Valg. Du kan velge vanlige regler i stedet (§ 20-6). Du kan velge det innenfor inntektsåret ved å søke om skattekort for vanlige regler, eller etter inntektsåret, men innen tre år. Har du først valgt vanlige regler, kan du ikke tre inn igjen i kildeskatteordningen samme år.
Går du ut av ordningen innenfor et inntektsår, omgjøres skatten som er trukket og betalt til forskudd på skatt (skattebetalingsloven § 5-17). Det betyr at den regnes med i den endelige skatten etter vanlige regler.
Anna fra Litauen
Anna kommer fra Litauen og jobber fem måneder i en fiskeforedling, med lønn på 31 000 kroner i måneden. Det blir 155 000 kroner i alt. Hun har ingen andre inntekter i Norge, hun er ikke bosatt her, og lønnen ligger under taket. Hun er i kildeskatteordningen.
Arbeidsgiveren trekker skatt av hele bruttolønnen hver måned, etter skattekortet. Anna får ikke fradrag. Hun trenger ikke levere skattemelding, og når sesongen er over, har hun betalt det hun skal.
Etterpå får Anna vite at en kollega fikk lavere skatt ved å velge vanlige regler, fordi han hadde dokumenterte utgifter. Anna har ingen slike utgifter. Hun vurderer å velge vanlige regler, men ser at det ikke gir henne noe, og lar det stå. Valget kan hun uansett ta innen tre år etter utløpet av året, så hun trenger ikke bestemme seg med en gang.
Skulle trekket vise seg å være for høyt, kan hun søke om refusjon. Fristen er tre år etter utløpet av året skatten er fastsatt for (skatteforvaltningsloven § 9-6).
Skattemelding og kontroll
Etter skatteforvaltningsloven § 8-2 femte ledd er du fritatt fra å levere skattemelding når du bare har inntekt som skattlegges etter kapittel 20. Ansvaret for riktig trekk ligger hos arbeidsgiveren. Du bør likevel kontrollere lønnsslippene og at skattekortet er riktig. Mer om hvordan skattekortet virker finner du i hva er et skattekort.
Kort oppsummert
- Kildeskatteordningen (PAYE) er en ordning der arbeidsgiver trekker skatt av lønnen, og trekket er sluttskatten din.
- Den gjelder blant annet utenlandske arbeidstakere med midlertidig arbeid i Norge, og du slipper skattemelding hvis lønnen er eneste inntekt.
- Du får ingen fradrag. Over et inntektstak, ved andre inntekter eller når du blir bosatt, gjelder vanlige regler.
- Du kan velge vanlige regler innenfor året eller innen tre år etter året, og søke refusjon innen tre år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.