Kildeskatt er skatt som Norge trekker "ved kilden" – altså der pengene utbetales – på visse beløp som går til personer eller selskaper i utlandet. I stedet for at mottakeren leverer en vanlig skattemelding i Norge, trekkes skatten automatisk før pengene sendes ut av landet. Det er en praktisk måte for Norge å sikre sin del av skatten på.
Hvorfor finnes kildeskatt?
Når en mottaker bor i utlandet, er det vanskelig for Norge å sende ut en vanlig skatteregning og kreve den inn på tvers av landegrenser. Løsningen er å la den som utbetaler – for eksempel et selskap, en bank eller NAV – trekke skatten med en gang. Dermed sikrer Norge skatten før pengene forlater landet, og mottakeren slipper i mange tilfeller å forholde seg til et norsk skatteoppgjør i etterkant.
De vanligste typene kildeskatt
- Kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer.
- Kildeskatt på pensjon og uføreytelser til personer bosatt i utlandet (egen artikkel om dette).
- Kildeskatt på renter og royalty til nærstående selskap i lavskatteland (mest aktuelt for selskaper, ikke vanlige privatpersoner).
Kildeskatt på utbytte – nærmere
Utbytte er din andel av overskuddet i et selskap du eier aksjer i. Når et norsk selskap betaler utbytte til en aksjonær som bor i utlandet, trekkes som hovedregel 25 % kildeskatt før pengene utbetales (verifiser satsen på skatteetaten.no).
Men her kommer skatteavtalene inn: bor aksjonæren i et land Norge har skatteavtale med, er satsen ofte redusert til 15 % eller lavere. For å få den lave satsen må aksjonæren dokumentere hvor han eller hun bor.
Eksempel – Lars har flyttet til Tyskland: Lars eier aksjer i et norsk selskap som betaler 40 000 kroner i utbytte. Uten dokumentasjon trekkes 25 %, altså 10 000 kroner. Med riktig dokumentasjon på at han bor i Tyskland, kan kildeskatten reduseres etter skatteavtalen, og han får mer utbetalt.
Eksempel – Refusjon i etterkant: Maria fikk trukket full sats på 25 %, men hadde egentlig rett til en lavere sats etter skatteavtalen. Hun kan søke Skatteetaten om refusjon av det som er trukket for mye. Det forutsetter at hun dokumenterer bostedet sitt og oppfyller vilkårene i avtalen.
Eksempel – Mangler dokumentasjon: Ahmed har flyttet til et land med skatteavtale, men har aldri sendt inn bostedsbekreftelse til den som forvalter aksjene. Da trekkes full sats på 25 %, selv om han egentlig kunne hatt lavere. Han taper altså penger ved å ikke ordne papirene.
Slik sikrer du riktig kildeskatt
- Send inn bostedsbekreftelse og nødvendig dokumentasjon til den som forvalter aksjene (ofte banken eller VPS-kontofører).
- Sjekk skatteavtalen mellom Norge og landet du bor i for å se hvilken sats du har krav på.
- Søk om refusjon hvis det er trukket for mye, og ta vare på alle kvitteringer.
- Husk fristen – refusjonskrav har egne frister, så ikke vent for lenge etter at utbyttet ble utbetalt.
Hva med selskaper i EØS?
Selskap (ikke privatpersoner) som er hjemmehørende i EØS, kan i mange tilfeller være helt fritatt for kildeskatt på utbytte etter den såkalte fritaksmetoden, forutsatt at de oppfyller bestemte vilkår om reell etablering og virksomhet. For deg som privatperson er det først og fremst den reduserte satsen etter skatteavtale som er aktuell.
Et nyttig poeng om beregningen
Kildeskatten trekkes av bruttobeløpet – altså før eventuelle fradrag. Det betyr at den i prosent kan virke høyere enn vanlig norsk skatt, fordi det ikke gjøres fradrag underveis. Nettopp derfor er det så viktig å sikre seg den reduserte satsen man har krav på etter skatteavtalen.
Hvem trekker kildeskatten i praksis?
Det er ikke du selv, men den som utbetaler pengene, som har ansvaret for å trekke og betale inn kildeskatten til staten. For utbytte er det selskapet eller den som forvalter aksjene (banken, fondsforvalteren eller kontoføreren i verdipapirsentralen). For pensjon er det typisk NAV eller pensjonsleverandøren. Den som trekker, har plikt til å bruke riktig sats – men for å få en lavere sats enn standard, må de ha mottatt dokumentasjonen din. Derfor er det du selv som må sørge for at papirene kommer på plass i god tid.
Eksempel – Hege ordner papirene tidlig: Hege flytter til et land med skatteavtale og sender bostedsbekreftelse til banken sin før neste utbytteutbetaling. Da trekkes riktig, lav sats med en gang, og hun slipper å søke refusjon i etterkant. Det sparer henne for både ventetid og papirarbeid.
Kildeskatt og dobbeltbeskatning
Kildeskatten Norge trekker, skal du normalt kunne få fradrag for i landet du bor i, gjennom det landets regler om kreditfradrag. Slik unngås dobbeltbeskatning også her: du betaler kildeskatt til Norge, men trekker den fra skatten i hjemlandet ditt. Ta vare på dokumentasjon på hva som er trukket i Norge, slik at du kan kreve dette fradraget der du bor.
Hva er forskjellen på kildeskatt og vanlig skatt?
Det kan være nyttig å forstå hvorfor kildeskatt er noe annet enn den vanlige skatten du kjenner fra et norsk skatteoppgjør. Vanlig skatt fastsettes etter at hele året er kjørt gjennom systemet, med alle inntekter, fradrag og personfradrag. Kildeskatt trekkes derimot direkte på en enkelt utbetaling, med en fast prosentsats av bruttobeløpet, og uten den vanlige skattemeldingsprosessen. Den er altså en mer "rett frem"-skatt som er enklere å administrere på tvers av landegrenser, men som til gjengjeld ikke tar hensyn til din samlede situasjon på samme måte.
Eksempel – Hvorfor det noen ganger lønner seg å be om vanlig beregning: Hvis du bor i EØS og nesten hele inntekten din kommer fra Norge, kan den faste kildeskatten bli høyere enn en ordinær beregning som tar hensyn til fradrag. Da finnes det, som omtalt for pensjon, muligheter til å be om vanlig skatteberegning i stedet. Det illustrerer godt forskjellen mellom de to måtene å skattlegge på.
Kort oppsummert
Kildeskatt er skatt Norge trekker ved utbetaling til utlandet, typisk på utbytte og pensjon. På utbytte er utgangspunktet 25 %, men skatteavtaler reduserer ofte satsen til 15 % eller mindre hvis du dokumenterer hvor du bor. Får du trukket for mye, kan du søke refusjon innen fristen. Satser og avtaler endres – kontroller alltid mot skatteetaten.no.
Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.