Kan selskapet avslå fordi jeg glemte en opplysning?

Hva er forskjellen på svikaktig og uaktsom forsømmelse etter § 4-2?

Svikaktig forsømmelse betyr at du bevisst har gitt uriktige eller ufullstendige svar for å oppnå en bedre pris eller unngå avslag. Da er selskapet etter forsikringsavtaleloven § 4-2 helt uten ansvar for skader knyttet til det forholdet du fortiet. Uaktsom forsømmelse betyr at du ikke handlet med hensikt, men at du likevel burde ha forstått at opplysningen var relevant. Ved uaktsomhet kan selskapets ansvar settes ned eller falle bort, men det skal en konkret vurdering til – ikke automatisk fullt bortfall. I begge tilfeller er det selskapet som må sannsynliggjøre at forsømmelsen faktisk fant sted, og at den hadde betydning for risikovurderingen deres.

Kan jeg miste hele erstatningen for én glemt opplysning på bilforsikringen?

Si at du tegnet ny bilforsikring og glemte å nevne at bilen hadde vært involvert i en kollisjon året før, uten at det var bevisst fortiet. Dersom dette forholdet ikke hadde stor betydning for selskapets prisberegning eller risikovurdering, er det lite trolig at du mister hele erstatningen. Var derimot den tidligere skaden av en art som normalt ville gitt høyere premie eller strengere vilkår, kan selskapet redusere erstatningen ved et senere krav.

Hvordan vurderer selskapet om opplysningen var vesentlig?

Selskapet ser på om opplysningen ville påvirket beslutningen om å tegne forsikringen i det hele tatt, prisen, eller vilkårene som ble satt. En glemt detalj uten praktisk betydning for risikoen behandles annerledes enn informasjon som direkte gjelder sannsynligheten for skade. Dette skillet følger av opplysningsplikten i forsikringsavtaleloven § 4-1, som § 4-2 bygger videre på ved brudd. Jo tettere sammenheng det er mellom den glemte opplysningen og selve skaden som senere oppstår, desto lettere er det for selskapet å begrunne en avkortning.

Å glemme noe i god tro regnes normalt som uaktsomt, ikke svikaktig, så lenge du ikke bevisst utelot informasjonen. Det fritar deg ikke automatisk for konsekvenser, men det er en vesentlig forskjell fra å lyve bevisst. Selskapet skal vurdere graden av klander, og jo mindre grunn du hadde til å forstå at opplysningen var viktig, desto mildere bør reaksjonen bli.

Oppdager du selv at du har gitt en uriktig eller ufullstendig opplysning ved tegningen, bør du melde korrigeringen til selskapet så snart som mulig, i stedet for å vente til en skade eventuelt inntreffer. Retter du opp forholdet i god tid, reduserer du risikoen for at en fremtidig skade knyttes til den opprinnelige feilopplysningen. Selskapet kan da også justere premien eller vilkårene fremover, fremfor å måtte vurdere spørsmålet i etterkant av en konkret skade, noe som ofte er en fordel for begge parter.

Er det forskjell på opplysninger gitt ved tegning og ved en senere fornyelse?

Opplysningsplikten er strengest knyttet til selve tegningstidspunktet, altså når avtalen først inngås. Ved en ren fornyelse av en løpende bilforsikring stilles det sjelden nye, omfattende spørsmål, med mindre noe vesentlig er endret siden sist, for eksempel bruksområdet for bilen. Blir du derimot bedt om å bekrefte eller oppdatere opplysninger i forbindelse med en fornyelse, gjelder de samme prinsippene om riktighet og fullstendighet som ved førstegangstegningen.

Ja, det har betydning. Har selskapet stilt et konkret spørsmål om tidligere skader, og du svarte feil på akkurat det spørsmålet, er det lettere for selskapet å vise at opplysningsplikten er brutt enn hvis forholdet aldri ble etterspurt direkte. Da faller vurderingen i stedet inn under egeninitiativplikten, altså om du burde forstått at forholdet var så vesentlig at det skulle vært nevnt uoppfordret, jf. forsikringsavtaleloven § 4-1.

Kan selskapet også si opp forsikringen på grunn av dette?

Ja, i tillegg til å påvirke et konkret erstatningsoppgjør kan uriktige eller ufullstendige opplysninger av vesentlig betydning for risikovurderingen gi selskapet rett til å si opp avtalen. Dette reguleres av en egen bestemmelse i forsikringsavtaleloven, atskilt fra selve erstatningsspørsmålet i § 4-2. Oppsigelse forutsetter da at feilopplysningen er av vesentlig betydning for hvordan selskapet vurderer risikoen ved akkurat din bil, ikke enhver ubetydelig unøyaktighet i søknaden. En slik oppsigelse er noe annet enn selve erstatningsspørsmålet, og kan komme i tillegg til at et konkret krav avkortes eller avslås.

Kort oppsummert

• Svikaktig forsømt opplysningsplikt gir selskapet fullt ansvarsfritak etter forsikringsavtaleloven § 4-2.
• Uaktsom forsømmelse gir bare grunnlag for at ansvaret settes ned eller faller bort etter en konkret vurdering.
• Avgjørende er om opplysningen hadde betydning for selskapets risikovurdering, ikke bare at noe ble glemt.
• God tro ved en glemt opplysning vurderes mildere enn bevisst fortielse.
• Selskapet kan i tillegg ha rett til å si opp avtalen ved vesentlige feilopplysninger.