Kan sameiet velge et styre for familiehytta?
Ja, sameiet kan velge et styre for familiehytta. Flertallet kan sette et styre, men bare etter at det er vedtatt skrevne vedtekter som sier hvordan styret velges og hva det kan avgjøre. Blir sameierne ikke enige om vedtektene, kan flertallet vedta dem, men da må tingretten godkjenne dem. Styret kan bare gjøre det vedtektene og loven gir rom for.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Styre for familiehytta: vedtektene kommer først
Sameigelova § 6 sier at flertallet kan sette et styre til å ta seg av det som trengs for at tingen kan bli godt styrt og utnyttet. Før styret kan velges, må det være fastsatt skrevne vedtekter. Vedtektene må si hvordan styret velges og hvilke avgjørelser det kan ta.
Rekkefølgen er altså fast. Først vedtekter, så styre. Et flertall kan ikke velge styre etter § 6 uten skriftlige vedtekter. Er alle enige, kan dere selvsagt avtale en ordning dere bruker uansett.
Sameigelova gjelder bare så langt dere ikke har avtalt noe annet (§ 1). Dere står derfor fritt til å skrive vedtektene slik dere vil, så lenge de ikke strider mot det loven setter som ufravikelig.
Slik blir vedtektene vedtatt
Sameierne kan skrive vedtekter om sameiermøter, valg av tillitsmenn og hva de har av oppgaver og fullmakter. Er alle enige, trenger ingen godkjenning.
Blir sameierne ikke enige, kan vedtektene fastsettes ved flertallsvedtak. Da må de godkjennes av tingretten. Retten avgjør godkjenning ved kjennelse, og kjennelsen kan ankes (§ 6 tredje ledd).
Flertall betyr de som har mer enn halvparten av andelene (§ 7). Halvparten er nok hvis mindre enn halvparten stemmer imot. Står det likt, avgjøres spørsmålet ved loddtrekning. Er ikke andelene avtalt, regnes de som like store (§ 2). Det er andelene som teller, ikke antall personer.
Hva styret kan bestemme
Styret kan bare ta avgjørelser som vedtektene gir det myndighet til, og som loven tillater et flertall å ta. Sameigelova § 4 setter grensene for hva et flertall kan vedta. Et vedtak må ikke stride mot loven, ikke gå ut på urimelig kostnad og ikke gjøre tingen om til noe annet.
Et styre kan ikke få større makt enn flertallet selv har. Flertallet kan ikke vedta å selge hele hytta eller pantsette den. Det kan heller ikke leie bort noe for mer enn ti år, eller for kortere tid hvis det fortrenger en sameier på en urimelig måte (§ 4 tredje ledd).
Hver sameier beholder dessuten sine egne rettigheter. Etter § 8 kan hun for eksempel på egen hånd sørge for det som trengs for å berge hytta fra skade, og kreve utleggene sine tilbake.
Hva vedtektene bør si
Loven krever bare at vedtektene sier noe om valg av styre og styrets avgjørelser. I praksis er det lurt å skrive ned flere ting:
- hvor mange som sitter i styret og hvor lenge de sitter
- hvordan det kalles inn til sameiermøte, og hvor mange dager før
- hvem som disponerer felleskontoen til drift og vedlikehold
- hvilke beløp styret kan bruke uten å spørre de andre
- hvordan bruken av hytta fordeles, for eksempel påske, sommer og høstferie
- hvordan vedtektene kan endres
Skriv også hvem som har stemmerett og hvordan stemmene telles. Vet alle fra starten at de teller etter andel, blir det færre konflikter senere.
Hvorfor et styre kan lønne seg
En familiehytte uten styre fungerer så lenge alle er enige. Blir det uenighet, mangler det noen som kan handle. Et styre gir én kontaktperson overfor forsikringsselskap, kommune og håndverkere, og kan disponere felleskontoen til regninger som må betales. Vedtektene kan også si at større utgifter må opp på sameiermøte, slik at styret ikke kan binde de andre til store beløp på egen hånd.
Ordningen koster noe. Styret får plikter overfor de andre sameierne, og det må føres et enkelt regnskap. Et lite sameie trenger likevel ikke mer enn en felles konto og en årlig oversikt. Vil en sameier kreve bruken delt etter sameigelova § 14 eller kreve sameiet oppløst, kan hun i utgangspunktet fortsatt gjøre det selv om det finnes et styre. Hele ordningen bygger på sameigelova § 6.
Aisha, Bjørn og Gunnar
Aisha og Bjørn eier hver 40 prosent av en hytte i Trysil som de fikk etter faren. Gunnar eier 20 prosent. Aisha foreslår et styre med Bjørn som leder og skriftlige vedtekter om felleskonto og vedlikehold. Gunnar vil ikke skrive under.
Aisha og Bjørn har 80 prosent og kan vedta vedtektene som flertall, men da må tingretten godkjenne dem. De sender begjæring til tingretten. Retten godkjenner vedtektene, og Gunnar kan anke kjennelsen hvis han mener de er urimelige.
Når vedtektene gjelder, kan flertallet sette styret. Bjørn blir valgt som leder. Gunnar har fortsatt 20 prosent av hytta og de samme rettighetene til å bruke den som før.
Kort oppsummert
- Sameiet kan velge et styre for familiehytta, men skrevne vedtekter må være på plass først.
- Er alle enige om vedtektene, trengs ingen godkjenning. Vedtar flertallet dem mot noens vilje, må tingretten godkjenne.
- Flertall betyr mer enn halvparten av andelene. Står det likt, avgjør loddtrekning.
- Styret kan ikke ta avgjørelser som et flertall heller ikke kan ta, for eksempel å selge hele hytta.
- Hver sameier beholder sine rettigheter, som å bruke hytta og sikre den mot skade.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.