Kan naboen sette opp port i den felles innkjørselen?
Naboen kan normalt ikke sette opp port i den felles innkjørselen på egen hånd hvis den hindrer eller gjør bruken tyngre for deg. Eier dere innkjørselen sammen, må endringen vedtas av et flertall, og et vedtak kan ikke gjøre innkjørselen om til noe annet eller gå ut på urimelig kostnad. Har du veirett over naboens grunn, kan han heller ikke gjøre bruken vanskeligere enn retten gir rom for. Er dere uenige, kan jordskifteretten gi regler om bruken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som avgjør om en port er lov
Svaret avhenger av hvordan innkjørselen er organisert. Eier dere den sammen i sameie, gjelder sameigelova og krav om flertall. Eier naboen grunnen og du har veirett, bestemmer retten din hva han kan gjøre. En port påvirker begge deler: den kan gjøre det tyngre å komme inn og ut, kreve nøkkel eller fjernkontroll og stenge for gjester og leveranser.
Spørsmålet er derfor alltid det samme: gjør porten bruken for deg vanskeligere enn det du har rett til?
Når innkjørselen er eid i sameie
I et sameie har hver sameier rett til å bruke tingen til det den er ment for og til annet som passer med tiden og forholdene. Ingen må bruke den slik at det er unødvendig eller urimelig til ulempe for en medeier (sameigelova § 3).
En port er en endring i hvordan innkjørselen styres og utnyttes. Et flertall kan vedta slike ting, men vedtaket må ikke stride mot loven, ikke gå ut på urimelig kostnad og ikke gjøre tingen om til noe annet (§ 4). Flertall betyr de som eier mer enn halvparten. Står det halvt om halvt, avgjøres spørsmålet ved loddtrekning (§ 7).
To naboer med lik andel kan altså ikke sette opp port uten at den andre samtykker, med mindre loddtrekningen går i den enes favør. I praksis bør ingen sette opp port uten skriftlig enighet, for en port i strid med § 3 eller uten gyldig vedtak kan kreves fjernet.
Fører et gyldig vedtak til skade for en av eierne, for eksempel fordi porten hindrer en bruk han har rett til, har han krav på å få tapet dekket (§ 4). Kommer dere til enighet om porten, bør avtalen si hvem som betaler, hvem som har nøkler eller fjernkontroll, og om porten alltid skal stå åpen på dagtid.
Når du har veirett over naboens grunn
Har du en veirett, er innkjørselen naboens eiendom, men retten din er sikret. Grunneieren kan ikke gjøre utøvelsen av retten vesentlig vanskeligere uten at det er avtalt eller du samtykker. En port som er låst uten at du har nøkkel, er et klart inngrep. En port som er enkel å åpne, og som du har fått nøkkel eller fjernkontroll til uten kostnad, kan i noen tilfeller være akseptabel. Hva som er innenfor, avhenger av avtalen eller servitutten, hvordan retten har vært brukt, og hvor stor ulempe porten faktisk gir.
Jordskifteretten kan fastlegge nærmere hvordan en vegrett skal brukes, eller flytte bruken. Hver av partene kan kreve det (veglova § 53). Den kan også gi regler om sambruk mellom eiendommer og avgrense hvordan en rett utøves (jordskiftelova § 3-8).
Merk at andre regler enn sameigelova og servitutter kan komme inn, for eksempel kommunens regler om byggetiltak. De er ikke regulert i sameigelova, og ingen av dere kan regne med at en port er tillatt bare fordi dere er enige.
Jarle og Vilde
Jarle Solheim og Vilde Eide eier hver sin halvdel av en felles innkjørsel til to eneboliger. Jarle bestiller en elektrisk port for 38 000 kroner og setter den opp en lørdag mens Vilde er bortreist. Fjernkontrollen får Vilde først to uker senere, og under tiden må hun parkere på gaten.
Vilde krever at porten fjernes, fordi det ikke er fattet noe vedtak og hun ikke har samtykket. Jarle mener porten gjør området tryggere. Fordi de har lik andel, har ingen av dem flertall alene. Hadde Jarle spurt først, og Vilde sagt ja mot at han betalte hele porten og hun fikk to fjernkontroller, hadde saken vært i orden. Nå ender de med en skriftlig avtale: Jarle beholder porten, Vilde får fjernkontroll og porten holdes åpen mellom 07.00 og 22.00. Kostnaden på 38 000 kroner deler de likt, 19 000 hver, og begge signerer.
Hva du kan gjøre
Gjør to ting hvis naboen har satt opp en port du ikke har sagt ja til: be skriftlig om å få porten fjernet eller åpnet, og dokumenter ulempen med bilder og dato. Prøv mekling før dere går videre, slik det er omtalt i Bør jeg bruke mekling i nabosaker?. Fører ikke det fram, kan du ta saken til forliksrådet eller kreve at jordskifteretten gir regler om bruken.
Ikke fjern porten selv. Skader du den, kan du få et eget ansvar for skaden.
Kort oppsummert
- Naboen kan ikke sette opp port i den felles innkjørselen alene hvis den hindrer eller gjør bruken tyngre for deg.
- I sameie kreves flertall, og to like store eiere har ikke flertall mot hverandre.
- Et vedtak om port kan ikke gå ut på urimelig kostnad eller gjøre innkjørselen om til noe annet.
- Har du veirett, kan grunneieren ikke gjøre utøvelsen av retten vesentlig vanskeligere.
- Jordskifteretten kan gi regler om bruken når dere ikke blir enige om port i den felles innkjørselen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.