Kan naboen nekte meg å parkere i den felles innkjørselen?

Når dere eier innkjørselen sammen

Eier du og naboen innkjørselen i sameie, gjelder sameigelova. Etter § 3 kan hver eier bruke fellesarealet til det det er ment eller vanlig brukt til, og til annet som passer med tiden og forholdene. En innkjørsel er ment for adkomst, og parkering av en bil er en vanlig måte å bruke den på. Naboen har ikke rett til å bestemme alene at du ikke får bruke den, så lenge du bruker den på vanlig måte.

Hver eier har likevel plikt til å fare pent med fellesarealet og rydde opp etter bruk (sameigelova § 8). Står bilen slik at naboen ikke kommer inn eller ut, brukes arealet ikke slik det er ment. Da har han en reell innvending.

Hvor langt retten til å parkere rekker

Loven har ikke noen konkret regel om parkering. Hva som er innenfor, avhenger av hvordan innkjørselen er brukt, hvor bred den er, og om andre blir hindret. Å parkere i kanten over natten, uten at noen stenges inne, er normalt innenfor. Å parkere flere biler, en trailer eller en campingvogn over lengre tid er mer tvilsomt, fordi det legger beslag på en større del av arealet.

Tidligere praksis teller. Har dere i årevis parkert hver på sin side uten innvendinger, er dette vanlig bruk. Har du derimot begynt å parkere et sted som aldri har vært brukt til det, har naboen større grunn til å protestere.

Det vanligste er at konflikten handler om noe konkret, for eksempel en bil som står i svingen, eller en ekstra bil som kom til. Be naboen forklare hva som er problemet, og foreslå en løsning før dere drar frem lovparagrafer. Merk gjerne opp hvor bilene står, og skriv ned avtalen. En enkel skisse med to plasser løser ofte mer enn en lang diskusjon om hvem som eier hva. Kommer dere ikke videre, kan dere bruke mekling i stedet for å gå rett til retten, se mekling i nabosaker.

Når flertallet kan sette regler

Dere kan avtale parkering seg imellom. Er dere flere eiere, kan et flertall vedta regler for styring og utnytting i samsvar med det innkjørselen er ment for (sameigelova § 4). Et vedtak om å merke opp plasser, forby parkering i en sving eller sette tidsbegrensning er eksempler på det. Vedtaket kan ikke ta bort det en eier trenger for å bruke innkjørselen til det den er ment for, og må ikke gå ut på urimelig kostnad. Rammer vedtaket en eier på bruk eller rett han har i sameiet, skal han ha like for tapet.

Flertall er den eller de som har mer enn halvparten av sameiet, og halvparten er nok når mindre enn halvparten stemmer mot (§ 7). Står det halvparten mot halvparten, avgjøres spørsmålet ved loddtrekning. Er dere to eiere med lik andel og uenige, finnes det ikke noe flertall.

Når du bare har veirett

Mange felles innkjørsler eies av én nabo, mens den andre har veirett. En veirett gir deg rett til å ferdes over arealet. Om den også gir rett til å parkere, avhenger av avtalen, den tinglyste teksten og hvordan retten har vært brukt. Loven har ikke noen fast regel om at veirett omfatter parkering. Om både kort stans og fast oppstilling er dekket, må vurderes ut fra de samme kildene.

Eieren av grunnen må ikke bruke rådigheten sin slik at det er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for deg (servituttlova § 2), og du må ikke bruke veiretten slik at det er til urimelig ulempe for ham. Parkering som går ut over det retten dekker, kan han derfor protestere mot. Er dere uenige om hva retten omfatter, kan jordskifteretten avgjøre om veiretten er til og fastlegge den nærmere (veglova § 53). Hva en veirett er, er forklart i hva er veirett.

Kort oppsummert

• Eier dere innkjørselen sammen, kan en enkelt nabo normalt ikke nekte deg å parkere slik innkjørselen vanligvis brukes.
• Parkering som hindrer de andre i å komme inn og ut, er mer enn vanlig bruk.
• Et flertall kan vedta regler for parkering, men ikke ta bort det en eier trenger.
• Veirett gir ikke automatisk rett til å parkere. Det avhenger av avtalen, dokumentene og bruken.
• Jordskifteretten kan fastlegge veirett og gi regler for sambruk hvis dere ikke blir enige.