Kan naboen nekte meg å koble meg på den private vannledningen?
Uten avtale har du ingen rett til å bruke en privat vannledning som naboene har bygget og bekostet, så naboen kan i utgangspunktet si nei. Plan- og bygningsloven § 27-3 gir likevel kommunen adgang til å tillate at du knytter deg til et privat vann- eller avløpsanlegg. Eierne kan da kreve at du betaler det tilknytningen koster, og refusjon for de opprinnelige utgiftene. Rett til å ha ledningen liggende på andres grunn må i tillegg være sikret.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor du trenger avtale for å koble deg på
En privat vannledning tilhører de som har lagt og bekostet den. Selv om ledningen går forbi tomta di, gir det deg ingen rett til å bruke den. En ny kobling betyr dessuten ett hus til på samme rør, med lavere trykk og høyere slitasje for dem som allerede bruker det.
Eier flere ledningen sammen, er det et sameie. Sameieloven sier at du ikke kan bruke tingen i større grad enn andelen din tilsier, og ikke slik at det er unødvendig eller urimelig til ulempe for en medeier (sameieloven § 3). En enkelt eier kan heller ikke uten videre gi en utenforstående varig bruksrett. Overlater en sameier utnyttingsretten sin til noen utenfor sameiet, har de andre eierne rett til å løse den inn, med unntak for midlertidige ordninger på inntil ett år (sameieloven § 12). Flertallsvedtak har også grenser, blant annet kan flertallet ikke vedta bortleie i mer enn ti år eller overlate noe en medeier trenger til vanlig bruk (§ 4). I praksis bør alle eierne derfor være med på avtalen.
Kommunen kan tillate tilknytning
Plan- og bygningsloven har en regel om akkurat denne situasjonen. Plan- og bygningsmyndigheten, altså kommunen, kan tillate tilknytning til private vann- og avløpsanlegg (plan- og bygningsloven § 27-3). Skjer det, kan eierne kreve at du foretar eller betaler utvidelser og endringer som tilknytningen gjør nødvendige, eller at det stilles sikkerhet for dette. De kan også kreve refusjon for de opprinnelige anleggsutgiftene og senere oppgraderinger. Beløpene fastsettes ved skjønn, og skjønnskostnadene bæres av den som kobler seg på.
Paragrafen sier at kommunen kan tillate tilknytning. Den sier ikke noe om at en nabos nei i seg selv stopper saken, men en tilknytning forutsetter også at du har rett til å legge og bruke ledningen der den ligger. Den retten må ligge i en avtale, en servitutt eller lignende, og ikke bare i et vedtak om tilknytning.
For avløp finnes en egen bestemmelse. Forurensningsmyndigheten kan bestemme at avløpsvann kan ledes inn i en annens avløpsanlegg (forurensningsloven § 23). Der er kostnadsreglene de samme: den som kobler seg på, tar utvidelsene og kan måtte refundere anleggsutgiftene.
Retten til å legge ledningen
Plan- og bygningsloven stiller krav om vann til bygninger der mennesker eller dyr skal oppholde seg. Retten til å føre vannledning over annens grunn, eller til å knytte seg til et felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar (plan- og bygningsloven § 27-1).
Går den private ledningen over en tredje persons tomt, må du altså sjekke at eierne selv har rett til å ha den der. Du kan ikke få mer rett enn de har.
ny tomt og gammel vannledning
Tuva har kjøpt en ubebygd tomt og skal sette opp en enebolig. Nærmeste kommunale vannledning ligger langt unna, men tre naboer, Henrik, Amina og Torstein, har en privat vannledning som de bygde sammen i 2009 for 150 000 kroner. Ledningen ligger 25 meter fra Tuvas tomtegrense.
Tuva skriver til alle tre, tilbyr å betale en rimelig andel og legger ved en skisse av hvor hun vil koble seg på. De blir enige om at hun betaler 37 500 kroner, en firedel av den opprinnelige kostnaden, pluss 42 000 kroner for kobling og en ny kum. Avtalen skrives ned, alle fire signerer, og den sendes til tinglysing.
Regnestykket er en avtale mellom naboene. Hadde de ikke blitt enige, ville beløpet blitt fastsatt ved skjønn.
Slik går du fram
Start med en skriftlig henvendelse til alle eierne. Beskriv hva du trenger, hvor du vil koble deg på, og hva du er villig til å betale. Be om opplysninger om hva ledningen kostet, og om kapasiteten er stor nok til ett hus til.
Blir dere enige, skriv en avtale og få den tinglyst, slik at retten også gjelder mot senere eiere. Nekter eierne, eller blir dere ikke enige om pris, kan du søke kommunen om tillatelse etter § 27-3. Kommunen vil spørre om retten til å bruke ledningen er sikret, så ha dokumentasjon klar.
Kort oppsummert
- Uten avtale har du ingen rett til å koble deg på en privat vannledning, så naboen kan i utgangspunktet si nei.
- Kommunen kan etter plan- og bygningsloven § 27-3 tillate tilknytning til private vann- og avløpsanlegg, og eierne kan da kreve at du dekker utvidelser og refusjon.
- Retten til å ha ledningen liggende på andres grunn må være sikret ved tinglyst dokument eller på en måte kommunen godtar.
- Skriv avtalen ned og få den tinglyst.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.