Kan naboen drive hundepensjon i boligfeltet?
Naboen kan ikke uten videre drive hundepensjon i et boligfelt hvis det gir bjeffing og andre plager utover det naboene må tåle. Naboloven § 2 forbyr urimelig eller unødvendig ulempe, og næringsmessig hundehold med mange dyr vurderes strengere enn en eller to familiehunder. Driften kan dessuten kreve tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven. Du kan kreve at ulempen rettes, og i noen tilfeller erstatning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor hundepensjon er noe annet enn en familiehund
En enkelt hund som bjeffer innimellom, hører til livet i et boligstrøk. Nabokonflikten om én bjeffende hund er behandlet i hva hvis naboens hund bjeffer hele dagen. En hundepensjon er en virksomhet med betalende gjester. Antall dyr er høyere, hundene kommer og går, og de er ofte fremmede for hverandre. Det gir mer bjeffing, ofte på uforutsigbare tidspunkter, og trafikken av eiere som leverer og henter, kommer i tillegg.
Naboloven § 2 gjelder ulempen, uansett hvem som står bak. Men hvor mye ulempe som er akseptabel, avhenger av hva slags bruk det er snakk om. Et boligområde er laget for bolig. Folk som kjøper hus der, kan regne med vanlige boligstøyer, men ikke at nabohuset blir kennel.
Hva som teller i vurderingen
Domstolene ser på helheten. Disse forholdene er sentrale:
- Hvor mange hunder er det, og hvor mange samtidig?
- Hvor og når er hundene ute? Går de i luftegård, eller er de inne i et lydisolert rom?
- Hvor tett ligger nabohusene, og hva er avstanden til din uteplass og dine soverom?
- Hvor stor er trafikken i forbindelse med levering og henting?
- Er det gjort tiltak, for eksempel tett gjerde, lydisolering eller faste utetider?
Driver naboen hundepensjonen som næring, tjener han penger på ulempen. Da kan det stilles strengere krav til tiltak for å begrense den. Det er lettere å kreve skjerming og begrensede utetider av en næringsdrivende enn av en privat hundeeier.
Andre regler som kan komme inn
Plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav d slår fast at varig eller tidsbestemt bruksendring er et tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene. Gjør naboen en del av boligen eller tomten om til hundepensjon, kan det kreve søknad og tillatelse. Det avhenger av hvordan bruken er, og området kan være regulert til bolig slik at næringsvirksomhet ikke er tillatt. Du kan be kommunen vurdere om drift av denne typen er tillatt der.
Dyrevelferdsloven stiller krav til hvordan dyr holdes, og Mattilsynet fører tilsyn. Det gjelder velferden til dyrene, ikke naboens ro, men det kan likevel være en annen vei til å få saken vurdert dersom forholdene for hundene er dårlige.
Berit og hundegården
Berit Lorentzen bor i et rekkehusfelt, og naboen Kristoffer Vik begynner å ta imot hunder i pensjon. Etter noen måneder har han ofte seks til åtte hunder i hagen på en gang. De bjeffer fra klokken 07 til 21, og noen kvelder helt til 23. Biler stopper på rad utenfor morgen og ettermiddag.
Berit skriver en logg i tre uker. Der noterer hun hvor mange hunder hun ser og hører, tidsrom og hvor lenge bjeffingen varer. Hun snakker med Kristoffer og ber om at hundene holdes inne etter klokken 20, og at han setter opp et tett gjerde mot hennes uteplass. Han avviser det. Berit ber da kommunen vurdere om driften er tillatt etter regulering og plan- og bygningsloven, og sender Kristoffer et skriftlig krav med frist.
Saken hennes er sterk fordi dyretallet er høyt, bjeffingen varer lenge hver dag, og tiltak som tidsbegrensning og skjerming er enkle. Kristoffer har dessuten inntekt av driften og kan innrette den annerledes.
Hva du kan kreve etter naboloven
Er ulempen i strid med § 2, har du krav på retting etter naboloven § 10. Retting betyr at naboen må endre forholdet, ikke at du kan gjøre det selv på hans tomt. Det kan bety færre hunder, faste utetider, lydskjerming eller i ytterste tilfelle at driften må opphøre. Rettingen kan unntas hvis den vil bli uforholdsmessig kostbar i forhold til nytten og naboen ikke kan lastes noe særlig. Da har du krav på vederlag.
Du kan også kreve erstatning for økonomisk tap etter naboloven § 9, uavhengig av skyld. Et eksempel er et dokumentert fall i boligens verdi. Ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2.
Slik går du frem
Skriv støylogg, snakk med naboen og send et skriftlig krav. Be kommunen vurdere om driften er tillatt. Kommer du ikke videre, er mekling eller forliksrådet neste trinn, jf. bør jeg bruke mekling i nabosaker.
Kort oppsummert
- Hundepensjon boligfelt støy vurderes strengere enn vanlig dyrehold, fordi virksomheten har flere dyr og mer trafikk.
- Naboloven § 2 forbyr urimelig eller unødvendig ulempe, og antall hunder, utetider og skjerming er sentrale momenter.
- Driften kan kreve tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven, og området kan være regulert til bolig.
- Du kan kreve retting etter § 10 og erstatning for økonomisk tap etter § 9.
- Dokumenter bjeffingen og foreslå konkrete tiltak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.