På denne siden
På denne siden
Nabo og eiendom

Kan naboen brøyte snøen inn på min tomt?

4 min lesetid|Naboloven · straffeloven
Kort svar

Hvis en nabo brøyter snø inn på tomta di, må du ikke uten videre tåle det. Eiendomsretten din gir deg grunnlag for å si nei, og naboloven § 2 forbyr å gjøre noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboeiendommen. Du kan kreve at han slutter, få rettet opp tilstanden etter § 10 og kreve erstatning for økonomisk tap etter § 9. Det er først og fremst gjentatt eller omfattende dumping som er klart ulovlig, mens litt snø fra vanlig måking av egen oppkjørsel kan være noe du må tåle.

Bygger på§ 9§ 10Naboloven§ 346straffeloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hva eiendomsretten din betyr for snøen

Tomta er din. Naboen har som utgangspunkt ikke rett til å bruke den til å lagre eller dumpe snø uten at du har sagt ja. Han kan heller ikke ta seg til rette fordi det er praktisk for ham.

Det er likevel ikke alt som kan stoppes. Naboloven drar en grense ved det som er urimelig eller unødvendig. Naboloven § 2 sier at ingen må ha eller gjøre noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på nabotomt. Når en nabo skal måke egen oppkjørsel og må legge snøen et sted, og alternativet er å bære den langt, ser loven på hva som er rimelig, hva som er vanlig på stedet og hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre.

Straff og tvil om hva som er lovlig

Den som bruker eller rår over fast eiendom i strid med eierens rettigheter, slik at eieren får tap eller ulempe, kan straffes med bot etter straffeloven § 346. Det gjelder også ved eierens uttrykkelige forbud. Unntaket er parter i en avtale med eieren om bruken.

Det betyr at en nabo som gjentatte ganger legger snø på tomta di etter at du har sagt nei, i prinsippet kan ha gjort noe straffbart. Trusselen om straff er likevel sjelden det som løser en nabokonflikt. Poenget er at tomta di er vernet, og at du kan stille et tydelig krav.

Slik stopper du dumpingen

Sørg først for at naboen vet hva du mener. Si det skriftlig, gjerne i en vennlig e-post eller SMS som kan dokumenteres. Skriv at du ikke samtykker til at snø legges på din eiendom, og foreslå gjerne et alternativ, som å bruke et hjørne av hans egen tomt.

Fortsetter han, kan du kreve retting etter naboloven § 10. Den som har en tilstand som strider mot §§ 2 til 5, må rette den når naboen krever det. Rettingen er at snøen fjernes eller ikke legges der. Unntakene i § 10 handler om særlige tilfeller som naboskjønn og ekspropriasjon og er sjelden aktuelle her.

Har dumpingen gjort skade, kan du kreve erstatning etter naboloven § 9. Typiske tap er ødelagte busker, skadet gjerde eller utgifter til å fjerne snø som blokkerer innkjørselen. Ansvaret gjelder også når naboen ikke har vært uaktsom.

Eksempel

Nils og oppkjørselen

Nils bor ved siden av Gunhild, og begge har bratte oppkjørsler. Nils måker hver morgen og legger snøhaugen på kanten av Gunhilds plen, tett inntil en rekke nyplantede bærbusker. Etter to uker er tre av buskene knekt av vekten av snøen. Gunhild har kvittering på planter til 1 450 kroner.

Gunhild snakker med Nils, men han svarer at plassen er trang. Hun sender en skriftlig melding med bilder. Hun krever at han slutter og at han betaler 1 450 kroner for buskene. Hun foreslår at han legger snøen på en grusflekk ved garasjen sin.

Nils kan ikke påberope seg at han ikke visste at buskene ville ta skade. Erstatningsansvaret etter § 9 gjelder uansett skyld. Hvis han fortsetter etter varselet, har Gunhild også et sterkere grunnlag for å si at han opptrer i strid med hennes uttrykkelige forbud.

Hadde Nils bare lagt en smal stripe snø langs grensen som smeltet i løpet av en uke uten skade, ville det vært et svakere krav. Loven stiller kravet til urimelighet, og mindre ulemper kan måtte tåles.

Når noe annet er avtalt eller brukt gjennom lang tid

Naboloven § 1 sier at reglene gjelder bare så langt noe annet ikke følger av avtale eller særlige rettsforhold. Har dere en avtale, tinglyst eller muntlig, om at snø kan legges et sted, går den foran. Det samme kan gjelde en servitutt.

Skjer det hver vinter, og du aldri har sagt noe, kan det gjøre kravet svakere. Etter naboloven § 9 kan erstatning falle bort eller settes ned når skadelidte etter god naboskikk burde ha sagt fra tidligere. Det er derfor lurt å si fra så snart du ser hva som skjer.

Er det snakk om snø på en privat vei som dere deler, er situasjonen en annen. Hvem som skal brøyte og hvor snøen kan legges, er behandlet i hvem skal brøyte en privat vei.

Når samtalene ikke fører frem, finnes det alternativer til rettssak. Les om mekling i nabosaker før du går videre.

Kort oppsummert

  • Du trenger ikke tåle at en nabo brøyter snø inn på tomta di når det er urimelig eller unødvendig.
  • Naboloven § 2 forbyr urimelig eller unødvendig skade eller ulempe, og § 10 gir deg krav på retting.
  • Skade gir erstatning etter § 9 uten krav om uaktsomhet.
  • Ulovlig bruk av fast eiendom kan etter straffeloven § 346 gi bot, men straff er sjelden veien til en løsning.
  • Si tydelig ifra skriftlig, og sjekk om dere har en avtale som gjør noe annet.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak