Ja. Når det er en mangel ved nyboligen, kan du kreve at entreprenøren retter feilen for egen regning. Det kalles retting eller utbedring, og er ofte det første og viktigste du krever når noe er galt. Entreprenøren skal dekke kostnadene, ikke du.
Hva betyr retting?
Å rette betyr at entreprenøren utbedrer mangelen slik at boligen blir slik den skulle vært. Det kan være å bytte en feil benkeplate, legge om et badegulv med feil fall, montere downlights som manglet, eller utbedre dårlig isolasjon. Loven gir deg rett til å kreve dette når det foreligger en mangel (bustadoppføringslova § 32 – regelen om retting).
Entreprenøren betaler – ikke du
Det viktigste ved retting er at den skjer for entreprenørens regning. Loven sier uttrykkelig at entreprenøren skal bære kostnadene ved rettingen. Det omfatter:
- Selve utbedringsarbeidet – arbeid og materialer.
- Kostnader for å komme til der feilen er, for eksempel å rive opp et gulv for å nå membranen.
- Kostnader for å påvise mangelen, for eksempel en fagrapport som dokumenterer feilen.
- Andre nødvendige følgekostnader som er en direkte og nødvendig følge av rettingen.
Et eksempel: For å rette en feil på rør-i-rør-systemet må entreprenøren rive en del av en vegg. Da må han også dekke gjenoppbygging og maling av veggen etterpå – ikke bare selve rørjobben.
Et konkret eksempel
Emma kjøpte en ny leilighet og oppdaget at kjøkkenviften ikke var koblet til avtrekk ut, slik den skulle. Hun reklamerte skriftlig. Entreprenøren kom, åpnet himlingen (taket), koblet viften riktig og lukket igjen og malte taket – alt uten å sende Emma en eneste regning. Slik skal retting fungere.
Retting er ofte den beste løsningen for deg
For mange forbrukere er retting faktisk det man helst vil ha. Du ønsker jo først og fremst en bolig uten feil – ikke nødvendigvis penger. Når entreprenøren retter, får du boligen slik den skulle vært fra start, uten at du selv må finne håndverkere, innhente tilbud og styre en utbedring. Derfor er det ofte lurt å gi retting en reell sjanse, selv om du er frustrert. Det er også den løsningen loven legger opp til som det normale første steget.
Et lite forbehold om ekstrakostnader
Hvis rettingen samtidig gir deg noe ekstra som ikke var med i prisen fra før – og som du uansett ville måttet betale for om alt var riktig fra start – kan entreprenøren kreve et pristillegg for akkurat den delen. Dette er sjelden, men kan forekomme. Hovedregelen er likevel klar: selve rettingen av mangelen skal være gratis for deg.
Steg for steg når du krever retting
- Påvis mangelen. Dokumenter feilen med bilder, og ved tvil en fagrapport.
- Reklamer skriftlig og si tydelig at du krever retting.
- Sett en rimelig frist. For eksempel: "Jeg ber om at feilen utbedres innen fire uker."
- Avtal gjennomføringen. Bli enige om tidspunkt slik at du ikke får unødig ulempe.
- Følg opp skriftlig hvis fristen oversittes.
Vær konkret om hva som skal rettes
Når du krever retting, hjelper det å være presis. I stedet for "badet er dårlig", skriv heller "gulvet på badet har fall bort fra sluket slik at vannet samler seg i hjørnet ved dusjen". Jo mer konkret du beskriver hva som er galt, desto vanskeligere er det å misforstå, og desto lettere er det å se om rettingen faktisk løste problemet. En presis beskrivelse er også verdifull dokumentasjon hvis dere senere blir uenige om hva som var avtalt rettet.
Hva hvis entreprenøren ikke retter?
Da har du flere kort:
- Prisavslag (§ 33). Blir mangelen ikke rettet, kan du kreve prisavslag som normalt tilsvarer hva det koster å få feilen rettet av andre.
- Retting ved andre for entreprenørens regning. Etter at du har gitt entreprenøren sjansen og fristen er gått ut uten resultat, kan du i mange tilfeller la en annen fagperson gjøre jobben og kreve kostnaden dekket.
- Erstatning (§§ 35–36) for økonomisk tap.
- Heving (§ 34) hvis mangelen er vesentlig.
Viktig rekkefølge: gi alltid entreprenøren sjansen til å rette først. Setter du bort jobben til andre med en gang, uten å ha gitt entreprenøren mulighet, risikerer du å tape kravet.
Når haster det?
Ved akutte feil – for eksempel en aktiv vannlekkasje – kan du ikke alltid vente på entreprenøren. Da bør du stoppe skaden (for eksempel stenge vannet og tilkalle rørlegger for strakstiltak), dokumentere alt grundig, og deretter kreve kostnaden dekket. Men varsle entreprenøren så raskt du kan, gjerne samtidig.
Hvor lang tid har entreprenøren på seg?
Loven setter ikke en eksakt frist i dager, men retting skal skje innen rimelig tid. Hva som er rimelig, avhenger av hvor alvorlig feilen er. En lekkasje må utbedres raskt, mens en kosmetisk feil kan vente til det passer praktisk. Det er greit å sette en konkret frist i reklamasjonen din, og samtidig være litt fleksibel hvis entreprenøren har en saklig grunn til at det tar litt tid. Skjer det derimot ingenting, og fristen oversittes gang på gang, er det et tegn på at du bør gå videre til prisavslag eller andre tiltak.
Hva hvis du må flytte ut under rettingen?
Noen rettinger er så omfattende at du midlertidig må flytte ut – for eksempel hvis hele badet skal rives og bygges på nytt. Da er det viktig å vite at utgifter du får som en direkte og nødvendig følge av rettingen, i utgangspunktet er entreprenørens ansvar. Det kan for eksempel være kostnader til midlertidig bosted. Avtal dette skriftlig på forhånd, så slipper du diskusjon i etterkant.
Hold orden på dokumentasjonen
Når entreprenøren retter, bør du dokumentere både før og etter. Ta bilder av feilen før utbedring, og av resultatet etterpå. Be om en skriftlig bekreftelse på hva som er gjort. Dette er nyttig hvis feilen skulle dukke opp igjen senere – da har du svart på hvitt at den var forsøkt rettet, noe som kan gi deg grunnlag for å nekte et nytt rettingsforsøk hvis entreprenøren ikke lyktes.
Kort oppsummert
Ja, du kan kreve at entreprenøren retter mangler i nybygget for egen regning (§ 32) – inkludert tilkomst, påvisning og følgekostnader. Reklamer skriftlig, krev retting og sett en frist. Retter han ikke, kan du kreve prisavslag (§ 33) eller få andre til å gjøre jobben for hans regning. Gi alltid entreprenøren sjansen til å rette først.