Kan jeg få lån hvis gjelden min er over fem ganger inntekten?
Ligger den samlede gjelden din over den øvre grensen på om lag fem ganger brutto årsinntekt i utlånsforskriften kapittel 4, skal banken som hovedregel avslå søknaden om nytt forbrukslån — det konkrete paragrafnummeret for selve gjeldsgradbestemmelsen er ikke bekreftet, men regelen om at kapittel 4 setter en slik grense, er klar. Avslaget henger sammen med finansavtaleloven § 5-4, som pålegger banken å avslå kreditt dersom kredittvurderingen ikke sannsynliggjør tilstrekkelig kredittevne. Er du over grensen, betyr det likevel ikke at du aldri kan få lån — nedbetaling av eksisterende gjeld, økt inntekt eller å søke om et vesentlig mindre lånebeløp kan endre bildet. Alle banker skal forholde seg til samme norm, så det er lite å hente på å prøve mange banker samtidig hvis den underliggende gjeldsgraden ikke endrer seg.
Hva skjer konkret når banken avdekker at du ligger over grensen?
Når banken behandler søknaden din, henter den opplysninger om eksisterende gjeld fra gjeldsregisteret (gjeldsinformasjonsforetakenes felles register over usikret gjeld hos norske kredittytere), og legger dette sammen med eventuelt boliglån og annen gjeld du har oppgitt eller banken kjenner til. Summerer dette seg til mer enn om lag fem ganger brutto årsinntekt, er utgangspunktet etter utlånsforskriften kapittel 4 at søknaden skal avslås. Dette skjer normalt automatisk i bankens saksbehandlingssystem, før en eventuell manuell vurdering av søknaden i det hele tatt starter — gjeldsgraden er ett av de første filtrene banken anvender.
Et avslag begrunnet i gjeldsgrad skiller seg fra et avslag begrunnet i betalingsanmerkninger eller lav inntekt alene. Har du høy inntekt og ingen betalingsanmerkninger, men allerede mye gjeld fra før, kan avslaget likevel komme, fordi loven ser på forholdet mellom gjeld og inntekt samlet, ikke bare betalingshistorikken din.
Hjelper det å søke om et mindre lånebeløp?
Et mindre lånebeløp endrer ikke gjeldsgraden din slik den er før søknaden — den beregnes ut fra eksisterende gjeld, ikke ut fra det nye lånet alene. Men fordi grensen gjelder samlet gjeld etter at det nye lånet er lagt til, kan et mindre lånebeløp likevel gjøre forskjellen mellom avslag og innvilgelse dersom du ligger tett opptil grensen. Søker du om 300 000 kroner og det bringer deg godt over femgangersnivået, mens 100 000 kroner holder deg innenfor, kan det mindre beløpet altså bli innvilget selv om det større ikke blir det.
Dette er verdt å tenke gjennom før du søker, særlig hvis formålet med lånet tåler en lavere sum, for eksempel en mindre oppussing i flere trinn i stedet for ett stort lån. Sjekk gjerne selv hvor mye samlet gjeld du har registrert, slik at du har et realistisk bilde av hvor grensen ligger for din egen økonomi, før du sender inn søknaden.
Bør du nedbetale annen gjeld før du søker på nytt?
Nedbetaling av eksisterende gjeld er den mest direkte måten å senke gjeldsgraden på, siden det reduserer telleren i regnestykket banken bruker. Kredittkortgjeld og ubrukte kredittrammer teller ofte tyngst i forhold til hvor raskt de kan reduseres — betaler du ned en kredittkortsaldo eller sier opp en kredittramme du likevel ikke bruker, kan det gi et merkbart utslag på gjeldsgraden relativt raskt, sammenlignet med å nedbetale et langsiktig boliglån.
Har du flere mindre lån og kredittkort, kan det også være verdt å vurdere om noen av dem bør innfris helt før du søker om nytt lån, fremfor å fordele nedbetalingen jevnt utover alle. En ubrukt kredittramme du ikke lenger trenger, bør du vurdere å si opp — den teller med i gjeldsgraden uavhengig av om du faktisk bruker den.
Finnes det andre løsninger enn et nytt forbrukslån?
Er formålet med lånet å samle flere dyre smålån i ett rimeligere lån, kan refinansiering med sikkerhet i bolig være et alternativ som vurderes noe annerledes enn et nytt usikret forbrukslån, siden pant reduserer bankens risiko. Dette forutsetter at du har tilstrekkelig friverdi (verdien av boligen utover det som allerede er pantsatt) til å dekke det du vil samle. Har du ikke det, og gjeldsgraden uansett er for høy, kan økonomisk rådgivning hos NAV eller en budsjett- og gjeldsrådgiver være et bedre sted å starte enn å søke stadig nye banker om forbrukslån du etter loven trolig ikke skal få innvilget.
Betyr avslaget at du bør vente, eller prøve en annen bank?
Et avslag begrunnet i gjeldsgrad er sjelden noe som endrer seg raskt fra bank til bank, siden alle kredittytere skal forholde seg til den samme normerte grensen i utlånsforskriften kapittel 4. Å søke en rekke andre banker rett etter et avslag, uten å ha endret den underliggende gjeldsgraden, fører som regel bare til flere avslag og flere kredittsjekker registrert på deg. Et bedre utgangspunkt er å spørre deg selv hvor lang tid det realistisk vil ta å nedbetale nok gjeld til å komme under grensen, og heller legge en konkret nedbetalingsplan enn å søke på nytt umiddelbart. Har du dokumentert at inntekten din har økt vesentlig siden forrige søknad, for eksempel etter en fast lønnsøkning eller et jobbskifte, kan det derimot være verdt å søke på nytt relativt raskt, siden det er selve forholdstallet mellom gjeld og inntekt som avgjør, ikke tidspunktet for forrige avslag i seg selv.
Kort oppsummert
- Overstiger samlet gjeld om lag fem ganger brutto årsinntekt, skal banken normalt avslå søknaden om nytt forbrukslån, jf. utlånsforskriften kapittel 4.
- Gjeldsgraden beregnes ut fra eksisterende gjeld hentet blant annet fra gjeldsregisteret, ikke bare det nye lånet.
- Et mindre lånebeløp kan i noen tilfeller holde deg innenfor grensen selv om et større beløp ikke gjør det.
- Nedbetaling av kredittkortgjeld og oppsigelse av ubrukte kredittrammer senker gjeldsgraden raskest.
- Alle banker forholder seg til samme norm — å søke mange banker samtidig endrer sjelden utfallet alene.