Fem ganger inntekten er grensen banken normalt ikke skal gå over

Hva regnes med i «samlet gjeld» når banken beregner grensen?

Gjeldsgraden banken beregner er ikke bare knyttet til det nye lånet du søker om. Utlånsforskriften kapittel 4, som gjelder forbrukslån (lån uten pant i bolig, typisk til forbruk, refinansiering av annen gjeld eller uforutsette utgifter), bygger på at samlet gjeld normalt ikke bør overstige om lag fem ganger brutto årsinntekt. Samlet gjeld omfatter boliglån, eksisterende forbrukslån, kredittkortgjeld og annen kredittramme du har tilgjengelig, uavhengig av om den er brukt opp eller ikke. Har du en kredittkortramme på 100 000 kroner du aldri bruker, telles den likevel normalt med i beregningen, fordi banken må legge til grunn at du kan trekke på hele rammen.

Brutto årsinntekt er inntekten din før skatt, slik den fremgår av skattemeldingen eller lønnsoppgaven. Banken bruker normalt et gjennomsnitt av de siste årene dersom inntekten svinger, for eksempel ved provisjonslønn eller sesongarbeid. Det konkrete paragrafnummeret for selve gjeldsgradbestemmelsen i utlånsforskriften kapittel 4 er ikke bekreftet i denne gjennomgangen, men selve regelen — at kapittelet om forbrukslån inneholder en gjeldsgradgrense på om lag fem ganger inntekten — er godt dokumentert.

Hvorfor har banken en øvre grense for gjeldsgrad?

Grensen er myndighetenes svar på at høy gjeldsbelastning i husholdningene er en av de tydeligste risikofaktorene for at forbrukere havner i betalingsproblemer når renten stiger eller inntekten faller bort. En gjeldsgrad på over fem ganger inntekten betyr at selv en moderat renteøkning kan spise en stor del av det som er igjen til livsopphold etter at lånekostnadene er betalt. Reglene henger sammen med finansavtaleloven § 5-4, som pålegger banken å avslå kreditt dersom kredittvurderingen ikke sannsynliggjør tilstrekkelig kredittevne — gjeldsgraden er ett av de sentrale tallene banken bruker i akkurat denne vurderingen.

Grensen er dermed ikke tilfeldig satt. Den henger sammen med hvor stor andel av inntekten som typisk går med til nødvendige utgifter som bolig, mat og andre faste kostnader, og hvor mye som realistisk kan avsettes til nedbetaling av gjeld uten at økonomien blir sårbar for uforutsette hendelser.

Gjelder femgangergrensen alle typer lån?

Nei. Grensen i utlånsforskriften kapittel 4 er knyttet til forbrukslån spesifikt, ikke boliglån. Boliglån reguleres av egne regler i utlånsforskriften kapittel 3, blant annet krav til egenkapital og maksimal belåningsgrad i forhold til boligens verdi. Søker du et forbrukslån mens du samtidig har et stort boliglån, vil imidlertid boliglånet telle med i beregningen av samlet gjeld når banken vurderer forbrukslånssøknaden — det er den totale gjeldsbelastningen som er relevant, ikke bare gjelden innenfor én låntype.

Dette betyr i praksis at to søkere med identisk forbrukslånssøknad kan få ulikt svar, avhengig av hvor stort boliglån de har fra før. En søker med lite eller ingen boliggjeld har mer albuerom innenfor femgangergrensen enn en søker som allerede har et stort boliglån, selv om selve forbrukslånet de søker om er like stort i begge tilfeller.

Kan banken fravike grensen i enkelttilfeller?

Utlånsforskriften er bygget opp med en fleksibilitetskvote som gir bankene mulighet til å avvike fra enkelte krav i et begrenset antall saker per kvartal, forutsatt at avviket er forsvarlig begrunnet. Dette er kjent fra utlånsforskriftens systematikk for boliglån, og det er grunn til å tro at et lignende prinsipp gjelder for forbrukslån, selv om den eksakte utformingen for kapittel 4 ikke er bekreftet i denne gjennomgangen. I praksis betyr det at banken normalt skal følge femgangergrensen, men at den i et fåtall saker kan innvilge lån til søkere som ligger noe over, dersom øvrige forhold i økonomien gjør det forsvarlig.

Dette er likevel unntaket, ikke hovedregelen. Søkere bør ikke regne med at banken fraviker grensen, og bør heller innrette seg etter at gjeld over fem ganger inntekten normalt fører til avslag på nye forbrukslån, uavhengig av hvilken bank søknaden rettes til.

Hva om inntekten din er vanskelig å dokumentere?

Selvstendig næringsdrivende og andre med variabel inntekt kan oppleve at gjeldsgraden beregnes ut fra et gjennomsnitt av flere års resultat, ikke bare siste års overskudd. Har du hatt et svakt år etterfulgt av et sterkere, kan banken likevel legge et forsiktig gjennomsnitt til grunn, som gir et lavere tallgrunnlag for brutto årsinntekt enn det siste året isolert sett skulle tilsi. Dette påvirker gjeldsgraden direkte, siden nevneren i regnestykket — inntekten — blir lavere enn du kanskje selv forventer. For lønnsmottakere med fast stilling er dokumentasjonen enklere: lønnsslipp og skattemelding gir normalt et entydig grunnlag banken kan bruke direkte. Er du usikker på hvilket inntektstall banken vil legge til grunn for din egen søknad, kan det være lurt å spørre banken direkte før du regner ut din egen forventede gjeldsgrad, særlig hvis inntekten din varierer mye fra år til år.

Kort oppsummert

• Utlånsforskriften kapittel 4 setter en norm om at samlet gjeld normalt ikke bør overstige om lag fem ganger brutto årsinntekt ved forbrukslån.
• Samlet gjeld omfatter boliglån, forbrukslån, kredittkortgjeld og ubrukte kredittrammer — ikke bare det nye lånet.
• Det konkrete paragrafnummeret for gjeldsgradbestemmelsen er ikke bekreftet, men plasseringen i kapittel 4 er klar.
• Grensen henger sammen med avslagsplikten i finansavtaleloven § 5-4 og bankens kredittvurdering.
• Banken kan i et begrenset antall saker fravike grensen, men dette er unntaket, ikke hovedregelen.