På denne siden
På denne siden
Forbruker

Kan et forhåndsavkrysset tilvalg i avtalen settes til side?

4 min lesetid|Avtaleloven · Markedsføringsloven
Kort svarJA

Ja, et forhåndsavkrysset tilvalg kan i prinsippet settes til side etter avtaleloven § 36, dersom forbrukeren reelt sett ikke fikk et bevisst valg om å velge det bort. Markedsføringsloven § 11 forbyr dessuten å kreve betaling for ytelser forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om, noe som ofte er selve kjernen i denne typen sak.

Bygger på§ 36Avtaleloven§ 11Markedsføringsloven

Boksen for reiseforsikring var allerede huket av da du kom til betalingssiden. Du så den knapt, betalte, og oppdaget først på kontoutskriften at det var lagt til et beløp du aldri aktivt ba om. Kjøpsprosessen føltes rask og enkel akkurat der og da - det var først i etterkant at det gikk opp for deg hva den enkle prosessen egentlig hadde kostet.

Hva er problemet med et forhåndsavkrysset tilvalg, juridisk sett?

Kjernen i problemet er at forbrukeren ikke aktivt har tatt et valg - avkrysningen er gjort på forhånd av selgeren, og forbrukeren må selv oppdage og fjerne den for å unngå å betale for tilvalget. Dette snur den vanlige logikken i et kjøp på hodet: normalt velger du aktivt det du vil ha, mens et forhåndsavkrysset tilvalg legger arbeidet - og risikoen for å overse noe - over på forbrukeren. I en travel betalingsprosess, ofte på mobil og med begrenset tid, er det nettopp denne typen detalj som lett glipper, og det er ingen tilfeldighet at slike tilvalg gjerne dukker opp akkurat der.

Hvordan kommer avtaleloven § 36 inn her?

Avtaleloven § 36 gir retten adgang til å sette et vilkår, eller i dette tilfellet et tilvalg, helt eller delvis til side dersom det er urimelig å gjøre det gjeldende. Et forhåndsavkrysset tilvalg som er lite synlig, vanskelig å fjerne, eller plassert rett før betalingsknappen slik at forbrukeren har liten tid til å reagere, kan rammes av dette. Det avgjørende er om forbrukeren reelt sett hadde en praktisk mulighet til å velge bort tilvalget, eller om utformingen av kjøpsprosessen i realiteten gjorde det til en felle. En analogi kan hjelpe: en butikkansatt som stille legger en vare i handlekurven din uten å spørre, mens du selv må oppdage og legge den tilbake før du betaler, ville de fleste oppfattet som urimelig i en fysisk butikk - digitalt er logikken den samme, selv om handlingen er usynlig for deg.

Har markedsføringsloven noe å si i denne typen sak?

Ja. Markedsføringsloven § 11 forbyr å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten at forbrukeren uttrykkelig har bedt om dem - dette omtales gjerne som forbud mot negativt salg. Et forhåndsavkrysset tilvalg ligger tett opp mot nettopp dette: forbrukeren har ikke uttrykkelig bedt om tilvalget, selgeren har i stedet lagt det inn og overlatt til forbrukeren å oppdage og fjerne det. De to bestemmelsene utfyller hverandre: markedsføringsloven angriper selve praksisen, mens avtaleloven § 36 gir grunnlag for å sette til side den konkrete avtalen forbrukeren endte opp med.

Spiller det noen rolle hvor tydelig tilvalget var merket?

I høy grad. Et tilvalg merket med tydelig tekst og en boks som er lett å se og fjerne, står i en helt annen stilling enn et tilvalg gjemt i en lenke, en fane man må klikke seg inn på, eller en avkrysningsboks i samme farge som bakgrunnen. Jo mindre synlig tilvalget er, desto sterkere blir argumentet for at forbrukeren aldri fikk et reelt valg - og desto svakere blir selgerens argument om at «du kunne jo bare fjernet haken selv».

Gjelder det samme dersom du måtte klikke deg gjennom flere steg for å fjerne tilvalget?

Ja, trolig i enda sterkere grad. Enkelte kjøpsløsninger krever at forbrukeren aktivt går inn i en egen fane eller et undermeny for å fjerne et tilvalg, mens selve hovedstrømmen i kjøpsprosessen går rett fra vare til betaling med tilvalget inkludert. Denne typen utforming - der det korteste og mest opplagte handlingsmønsteret leder til at forbrukeren ender opp med tilvalget, mens det å velge det bort krever ekstra klikk og leting - kalles gjerne et villedende grensesnitt (en kjøpsløsning bygget for å lede brukeren mot et valg selgeren tjener på, fremfor det brukeren egentlig ønsket). Jo flere steg som kreves for å komme seg unna tilvalget, desto vanskeligere blir det å hevde at forbrukeren fikk et reelt og likeverdig valg.

Hva bør du gjøre hvis du oppdager et forhåndsavkrysset tilvalg du ikke ønsket?

Ta skjermbilde av kjøpsprosessen så raskt som mulig, gjerne ved å gjennomføre et nytt, prøve-kjøp for å dokumentere hvordan avkrysningsboksen faktisk fremstår. Klag deretter skriftlig til selgeren, vis til at du ikke uttrykkelig ba om tilvalget, og krev refusjon av beløpet. Vis gjerne til både avtaleloven § 36 og forbudet mot negativt salg i markedsføringsloven § 11 i klagen din. Beskriv også konkret hvor mange klikk eller steg som skulle til for å fjerne haken, siden dette er et faktisk moment som styrker eller svekker påstanden din om at valget ikke var reelt.

Kort oppsummert

Et forhåndsavkrysset tilvalg kan settes til side etter avtaleloven § 36 når forbrukeren reelt sett ikke fikk et bevisst valg om å velge det bort. Markedsføringsloven § 11 forbyr i tillegg å kreve betaling for noe forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om. Sammen gir dette et solid grunnlag for å kreve refusjon når et tilvalg er gjemt bort eller vanskeliggjort i kjøpsprosessen.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak