Hjelper det at jeg ikke leste vilkårene før jeg signerte?
Nei, ikke i seg selv. Hovedregelen i norsk avtalerett er at du er bundet av det du signerer, uansett om du leste det eller ikke. Men avtaleloven § 36 kan likevel komme deg til unnsetning: dersom vilkåret var uklart plassert, uforståelig formulert eller påførte deg en overraskende byrde du ikke hadde grunn til å vente, kan retten sette det til side som urimelig - uavhengig av at du skrev under.
En utbredt oppfatning er at manglende gjennomlesning automatisk fritar deg fra ansvar. Det stemmer sjelden. En annen, like utbredt oppfatning er at alt du signerer under, er hugget i stein. Det stemmer heller ikke alltid. Sannheten ligger et sted midt imellom, og avtaleloven § 36 er nøkkelen til hvor.
Er du bundet selv om du aldri leste vilkårene?
Som hovedregel: ja. Norsk avtalerett bygger på at en signatur er et uttrykk for vilje til å bli bundet, og at den som signerer har hatt anledning til å gjøre seg kjent med innholdet. At du hadde det travelt, stolte på selgeren eller rett og slett ikke gadd å lese tolv sider med liten skrift, endrer i utgangspunktet ikke dette. Loven kan ikke bygges rundt at forbrukere generelt lar være å lese det de signerer - da ville ingen avtale holdt vann.
Hvor kommer avtaleloven § 36 inn i bildet?
Avtaleloven § 36 gir retten adgang til å sette en avtale helt eller delvis til side, eller endre den, dersom det er urimelig å gjøre den gjeldende. Her ligger nøkkelen: vurderingen handler ikke om du leste vilkåret, men om innholdet i det er urimelig, og om måten det ble presentert på spiller inn i den vurderingen. Et vilkår som er gjemt bort i en lang tekst, formulert med vanskelig juridisk språk eller plassert et sted ingen forventer å finne det, kan trekke i retning av at det er urimelig å håndheve det fullt ut mot en forbruker - selv om forbrukeren teknisk sett signerte på hele dokumentet.
Hvilken rolle spiller plasseringen og formuleringen av vilkåret?
Retten ser gjerne på om vilkåret er tydelig fremhevet eller gjemt bort, om språket er forståelig for en vanlig forbruker, og om vilkåret bryter med det forbrukeren rimelig kunne forvente ut fra resten av avtalen og markedsføringen rundt kjøpet. Et gebyr på flere tusen kroner plassert i en fotnote nederst på side ni, i en avtale om et abonnement til 99 kroner måneden, står i en helt annen stilling enn et vilkår som er skrevet med normal skrift midt i teksten alle leser. Overraskelsesmomentet - at vilkåret kommer bakpå kjøperen - er noe retten legger vekt på.
Betyr det at du kan la være å lese vilkårene i praksis?
Nei, det ville være en for enkel konklusjon å trekke. § 36 er en sikkerhetsventil for åpenbart urimelige situasjoner, ikke en generell erstatning for å lese det du signerer. De aller fleste vilkår - selv kjedelige og ugunstige - er fullt gyldige og bindende, selv om du ikke leste dem. Det du derimot kan gjøre, er å reagere når du oppdager et vilkår som virker urimelig i etterkant: da er spørsmålet ikke om du burde lest det, men om vilkåret tåler dagens lys. Terskelen for å nå frem er dessuten reell, ikke bare teoretisk: retten skal foreta en helhetsvurdering, og et vilkår som bare er ugunstig for deg, uten å være påfallende urimelig, blir stående selv om du aldri leste det.
Har det noen betydning om vilkåret ble innført etter at du signerte?
Ja, dette er en litt annen situasjon enn å ikke lese det som forelå ved signeringen. Endrer den næringsdrivende vilkårene underveis i et løpende avtaleforhold - for eksempel gjennom en oppdatering du fikk varsel om per e-post, eller som lå tilgjengelig på en nettside du sjelden besøker - er spørsmålet om du i realiteten fikk noen mulighet til å reagere før endringen trådte i kraft. En ensidig endring som er vanskelig å oppdage, og som du dermed heller ikke fikk anledning til å innvende mot, står svakere for den næringsdrivende enn et vilkår som lå klart fremme fra starten. Også her er avtaleloven § 36 verktøyet som gjør det mulig å angripe et slikt etterinnført vilkår, uavhengig av at du «i prinsippet» kunne ha oppdaget det om du hadde lett grundig nok.
Hva bør du gjøre hvis du oppdager et urimelig vilkår etter at du har signert?
Ta kontakt med selgeren skriftlig, og vis konkret til hvilket vilkår du mener er urimelig og hvorfor. Beskriv hvordan vilkåret var presentert - var det gjemt bort, uforståelig, eller i strid med det du ble fortalt muntlig eller i markedsføringen? Får du ikke medhold, kan saken bringes videre til et klageorgan eller til domstolene, der avtaleloven § 36 er selve grunnlaget for kravet ditt. Ta gjerne vare på hele avtaledokumentet slik det så ut da du signerte, ikke bare det aktuelle punktet - helheten kan vise at vilkåret var plassert på en måte som gjorde det urimelig vanskelig å oppdage sammenlignet med resten av teksten.
Kort oppsummert
Å ikke lese vilkårene fritar deg som hovedregel ikke fra dem - du er bundet av det du signerer. Men avtaleloven § 36 gjør at et vilkår som er urimelig, uklart formulert eller overraskende plassert, likevel kan settes til side, uavhengig av om du leste det. Det avgjørende er ikke din leseinnsats, men om innholdet og presentasjonen av vilkåret var rimelig.