Kan jeg kreve at et urimelig bindingsvilkår fjernes?
Ja, du kan kreve at et bindingsvilkår vurderes etter avtaleloven § 36, og retten kan sette det helt eller delvis til side, eller endre det, dersom bindingen er urimelig. Det avgjørende er ikke lengden alene, men om bindingstiden står i et rimelig forhold til det du får igjen, og om du fikk et reelt informert valg da du inngikk avtalen.
Tolv måneders binding hørtes greit ut da du signerte. Det gjorde det helt til du forsøkte å komme deg ut av avtalen tre måneder senere, og oppdaget at gebyret for å bryte bindingen var nesten like høyt som å bli sittende resten av perioden. Plutselig var «bindingstid» ikke lenger et nøytralt ord i en kontrakt, men selve grunnen til at du følte deg fanget.
Er bindingstid i seg selv urimelig?
Nei. Bindingstid er en vanlig og lovlig del av mange avtaler - den gir den næringsdrivende forutsigbarhet, og gir gjerne forbrukeren en lavere pris eller andre fordeler til gjengjeld. Problemet oppstår ikke av at det finnes en bindingsperiode, men av hvordan den er utformet: hvor lang er den, hva koster det å bryte den, og sto konsekvensene klart for deg da du inngikk avtalen. Uten en slik mekanisme ville mange gunstige avtaler trolig ikke eksistert i det hele tatt, fordi den næringsdrivende ikke hadde hatt noe å tjene forutsigbarheten mot.
Hvordan vurderer retten om et bindingsvilkår er urimelig etter avtaleloven § 36?
Avtaleloven § 36 gir retten adgang til å sette et vilkår helt eller delvis til side, eller endre det, dersom det er urimelig å gjøre det gjeldende. For en bindingsklausul betyr dette gjerne en vurdering av forholdet mellom bindingens lengde og motytelsen forbrukeren fikk, størrelsen på et eventuelt bruddgebyr sammenlignet med det reelle tapet den næringsdrivende har ved en tidlig oppsigelse, og om bindingen og konsekvensene av den ble klart kommunisert før avtaleinngåelsen. Er bindingen koblet til utstyr den næringsdrivende har stilt til rådighet gratis eller til redusert pris - en ruter, en mobiltelefon, et alarmsystem - er det gjerne lettere å se en direkte sammenheng mellom bindingstiden og en reell kostnad. Er bindingen derimot knyttet til en ren tjenesteleveranse uten noe fysisk utstyr involvert, blir det vanskeligere å se hva bindingen konkret skal kompensere for, utover å holde deg som kunde lenger enn du ellers ville blitt.
Når kan et bruddgebyr i seg selv være urimelig?
Et bruddgebyr som i praksis tilsvarer nesten hele den gjenværende avtaleverdien, gir liten realitet til det å kunne si opp i det hele tatt - bindingen blir da reell binding, ikke et valg med en kostnad. Er gebyret dessuten fastsatt uten synlig sammenheng med et faktisk tap den næringsdrivende lider, står det svakere enn et gebyr som gjenspeiler en konkret, forklarlig kostnad. Retten ser gjerne på om gebyret fremstår som en straff for å forlate avtalen, fremfor en rimelig kompensasjon. Et nyttig sammenligningspunkt er hva det faktisk koster den næringsdrivende at akkurat du forlater avtalen noen måneder tidligere enn planlagt - er svaret «egentlig ingenting», er det vanskelig å forsvare et høyt gebyr med noe annet enn at det skal avskrekke deg fra å si opp.
Har det betydning hvordan bindingen ble presentert ved kjøpet?
Ja. Var bindingstiden og konsekvensene av å bryte den tydelig fremhevet før du signerte, eller kom du over informasjonen først i etterkant, gjemt i en tekst du ikke ble bedt om å lese spesifikt? Jo mindre synlig bindingen var på avtaletidspunktet, desto sterkere står argumentet om at vilkåret er urimelig når det plutselig materialiserer seg som en kostbar overraskelse.
Har det betydning om du selv ba om bindingen for å få en lavere pris?
Ja, dette trekker klart i motsatt retning av en urimelighetsvurdering. Mange bindingsavtaler er noe forbrukeren aktivt velger, nettopp fordi bindingen gir en gunstigere pris eller andre fordeler enn en tilsvarende avtale uten binding. Har du bevisst valgt en rimeligere variant med binding fremfor en dyrere uten, og fikk du et klart valg mellom de to alternativene før du bestemte deg, står den næringsdrivende sterkere i en eventuell tvist. Retten legger da vekt på at bindingen ikke ble påtvunget deg, men var en del av en fordel du selv oppsøkte. Var derimot bindingen den eneste tilgjengelige avtaleformen, uten noe reelt alternativ uten binding, svekkes dette motargumentet betraktelig.
Hva kan du konkret kreve dersom du mener bindingen er urimelig?
Du kan kreve at bindingstiden kortes ned, at bruddgebyret settes ned til et nivå som står i rimelig forhold til den næringsdrivendes faktiske tap, eller at bindingsvilkåret oppheves helt dersom det er den mest sentrale kilden til urimeligheten. Skriv en klage der du beskriver bindingens lengde, gebyrets størrelse, og hvordan disse elementene sto i forhold til det du fikk igjen fra avtalen. Vis også til hvordan bindingen ble presentert for deg - fikk du et reelt valg, eller var den den eneste muligheten som fantes - siden dette er et moment som styrker eller svekker saken din i tillegg til selve tallene.
Kort oppsummert
Bindingstid er lovlig, men ikke ubegrenset. Avtaleloven § 36 kan ramme et bindingsvilkår dersom lengden, bruddgebyret eller måten det ble presentert på, gjør det urimelig å håndheve fullt ut. Se etter misforhold mellom bindingens konsekvenser og det du faktisk fikk igjen, og bruk det som grunnlag for en konkret, tallfestet klage til den næringsdrivende.